1 sekund med svakhet
1 sekund med svakhet er lov. Spesielt siden det vil bli det siste...
case,
4 år siden
....Klokken med avlagt tid for å tenke er nå tom. Men vi klamrer oss til og suger ut det siste sekundet av svakhet. Og jeg… jeg må få det ut…
Det har gått mange måneder
Likevel virker det som om det bare er gått en dag.
Jeg vet ikke hva jeg føler lenger.
Det er en knipe opperst i brystet, en knytning nær hjertet som strammer seg og pirrer tåremuskelen.
Dagene og månedene har gått.
Jeg har gått videre.
Jeg har pustet ut og nå tenker jeg ikke på deg hver dag lenger.
Men når jeg tenker, så lurer jeg på om du har det slik som meg.
For det handlet aldri om at jeg ikke klarer leve uten deg, det handlet om at jeg ikke ville.
For jeg vil alltid kunne overleve.
Jeg vil alltid kunne puste.
Selv om du sa nei.
Månedene fløy forbi.
Og det har vært flere.
Og selv om jeg klarer meg, så vil det ennå gjøre meg trist og lei når jeg åpner tankene og tillater meg selv å tenke på deg.
Jeg var så vandt til deg.
Det var som å miste en sko.
Og jeg var foten.
Eller omvendt.
Vi nærmer oss et halvt år.
Og jeg tillater meg ikke å tenke på deg lenger.
Når jeg sovner, er du ikke lenger den siste jeg ser for meg.
Når jeg er våken, handler ikke verden min om deg.
Jeg har rett og slett kommet meg videre.
Jeg står endelig på egne ben.
Jeg husker ikke datoen.
Og nå gjør ikke det visuelle bildet av deg meg noe.
Det er bare et minne.
Et vakkert minne.
Og det er forvist til de evige skattkammer..
Tiden er rent ut.
Nye klokker preger mine håndledd.
