KJØRER du til Zagreb??? (1)

Ja, hva er nå så galt med å kjøre fra Oslo til Zagreb? På tvers eller langs (eller hva man vil) gjennom Europa. Krysse 6 grenser. Tenk om vi bare turte å skritte over like mange hindringer i vårt eget liv? Kan en slik reise bli et symbol på vår egen eksistens? Kanskje. Eller så kan det være et tankespinn gjennom 20 timer bak rattet. God tid til å tenke, akkompagnert av et svært bevisst utvalg musikk. Franz Ferdinand. Pink Floyd. Doors. Led Zeppelin. Pavarotti.

Avreise sist onsdag. Litt sent. Skulle vært av gårde klokka tolv, så ble den ett. I tillegg regnet det. Plaskregnet. Vindusviskerne slamret fra side til side og klarte likevel ikke å tilby sjåføren mer enn femti meter sikt. Passerte Svinesundbroen klokka 15. Uff, nå blir det helt umulig å rekke ferga fra Gedser. Ferga fra Gedser er fin. Den bruker nesten to timer på å krysse det lille stykket med hav mellom Danmark og Tyskland. Og den har en helt grei restaurant. Som har biff. Godt med næring etter sju-åtte timer effektiv kjøring med inntak av kun vann, nøtter og bananer. Så fikk det bli den andre ferga i stedet. Den som går fra Rødby. Rødby er ikke så langt fra Gedser, helt syd på Falster (visste du forresten at Danmark har 97 bebodde øyer?). Men fergene går til Puttgarten i stedet for Rostock. Mye bedre med Rostock. Da er jeg på riktig vei. Fra Puttgarten blir det to timer ekstra kjøring. Slik sitter man og tenker mens vindusviskerne arbeider febrilsk og svenskene bygger vei. For det gjør de mer eller mindre overalt, helt til motorveien tar deg trygt og sikkert i rasende fart direkte inn i Göteborg. Og der er det kø. Selvsagt. For klokka er fire om ettermiddagen og svenskene skal hjem fra jobb. Likevel. Med effektivt filskift og aggressiv kjøring (jeg har tross alt kroatiske skilter på bilen), så kommer jeg gjennom tunnelen og ut på den andre siden, forbi Liseberg og i full fart mot Malmö.

Fra Göteborg til Malmö er det tre timers kjøring. På tørre veier. Jeg brukte tre timer og et kvarter. Bra kjørt, Jan. Slik tenker man mens Led Zeppelin synger om Island som har midnattssol og varme kilder. A-a-a-a!

Og så pleier BROEN å dukke opp. Dette ville påfunnet å skulle binde sammen Malmö og Köbenhavn med en dinosaurliknende monsterkonstruksjon. Men i dag syns den ikke. For det regner tett og det er blitt mørkt. Stupa mørkt. Og hver gang jeg kjører forbi en trailer, spruter det så mye vann fra hjulene til vogntoget at veien rett og slett blir borte. Alt blir bare en saus. Jeg kunne like gjerne lukke øynene. Gjør det. Lukker øynene og tviholder på rattet, helt til jeg er forbi og kan se veien igjen. Blank, våt asfalt.

Jeg er på broen. Det blåser tåkeregn som spøkelser tvers over veien foran bilen. Jeg øker farten. Tenker at hvis jeg ikke kjører fortere enn disse sidekastene, vil jeg bli løftet opp og kastet ut i havet som ligger tre hundre meter under meg. Men selv om dødningene river og sliter i bilen, vil ha meg utfor, ned til de druknede, så holder jeg stand. Jeg er sterk. Jeg suser over havet. Jeg flyr og havner til slutt i Danmark. Hyggelandet. Skjælland. Københavns lyshav på høyre side. Regner det i hele Europa akkurat nå? Det vil ikke stanse. Det vil ikke jeg heller. Det er vann over alt. Jeg flyr ikke. Jeg seiler. Det er kjølvann etter bilen. Det spruter til alle kanter. Nåde den som er ute og går i dette været! Jeg går ikke. Jeg kjører, suser av gårde, sydover, sydover. Til havet, til ferga, til et ventende Europa.