Hva ligger i et stevnemøte?

Jeg skal ikke late som om jeg er en svingende jetsetter slik flere her inne later til å være.
I mitt gryende voksne liv hadde jeg en butikk som tok all min tid. I løpet av de tre og et halvt årene jeg hadde den hadde jeg like mange dager fri utover de vanlige røde dagene.
Jeg hadde lange dager og det resulterte som regel i at når jeg kom hjem om kvelden så ble jeg værende der.
En bieffekt av dette er at jeg, som tidligere ymtet, ikke har noen lang rekke med stevnemøter bak meg.
Joda, jeg har hatt omgang med kvinner, men å treffe noen og be dem ut er noe jeg først tok opp i fjor etter at jeg la ned butikken og fikk mer tid til meg selv.
Men hva et stevnemøte er er visst ikke så tydelig definert for meg som jeg trodde.
Slik jeg ser det, er det en (forholdsvis) uskyldig forening av to individer som har en innledende interesse for hverandre og har lyst til å se om det er verd å følge opp.
Det betyr, for meg, ikke at jeg krever noe mer enn en hyggelig
samtale fra den personen (evt. en gåtur, dansing, kino, eller hva vi nå begge måtte like som fritidsaktiviterer). Det betyr heller ikke at jeg skylder henne en ring (eller å ringe), eller at vi må legge oss ned sammen, når kvelden er omme.
En stor overraskelse var det da for meg da jeg etter et godt stevnemøte i Bergen i mai ble foralt at hun ikke var videre interessert fordi jeg ikke gjorde henne kåt den kvelden, og senere ble oppmerksom på at hun som regel ligger med dem hun går ut med-den første kvelden, vil jeg da anta!
Og kjedelig er det da når en kvinne sier nei til et stevnemøte, tilsynelatende fordi hun føler at det er for tidlig for slikt. Jeg mener, hva er skaden i å treffe noen på en cafe i et par timer en ettermiddag? Hvilke signaler tror folk egentlig at det sender?

Hva legger du i et stevnemøte,og hva venter du?