Etterdønningene

Strømpen henger slengt over sofakanten.  Den sorte blondekanten skinner mot det lyse sofastoffet.  Jeg plukker den med meg.  Forsiktig med de røde fingerneglene for ikke å rakne det tynne stoffet.  Finner den andre gjemt i hjørnet.  Løfter den opp med småskjelvne fingrer.

Den røde trusa ligger ennå igjen i enden av den uoppredde sengen.  Kjenner ennå fuktigheten i det skjøre silkestoffet.  I et lite øyeblikk ser jeg glimt av varme kropper, sultne lepper og ivrige hender.  Blikket faller mot puta som ligger presset mot veggen.  Dyna er ennå varm mot håndflaten.  

Lårene sitrer av ømhet i det jeg trår barføtt mot badet.  Jeg sparker bort i de sorte lakkskoene.  Samler de sammen ved utgangsdøren.  Hæl mot hæl.

Baderomsflisene kjennes kjølig mot føttene.  De skjøre plaggene finner veien til skittentøyskurven for denne gang.  Jeg ser ansiktet mitt i speilet.  Slitent. Fornøyd.  Vemodig. Våtservietten fjerner restene av maskaraen.  Fingrene beføler ømt de hovne rød leppene mine.  Småsår etter din ivrige munn og tenner.  Gradvis fjerner jeg all spor av den røde leppestiften.  De lille smulene som ennå er igjen.    

Kjenner lukten av kropp og parfyme.  Jeg drar de røde fingerneglene forsiktig igjennom det rufsete brune håret.  Titter skrått mot dusjen.  Ombestemmer meg.  Ønsker å beholde lukten og følelsen av de siste timer.  Bare litt til.  Holde fast ved det lille som er igjen.

Sliten setter jeg føttene mot parketten.  Snur meg halvveis mot døren og vrir om låsen.  Stillheten er påtrengende etter timer med høylytt elskov.  Søker senga.  Legger armene rundt puta, og holder den fast.   Hardt.  Minnene om deg går som sakte film.  Akkompagnert av duften som ennå sitter i den myke puta.   Skulle så gjerne ønske du ble litt til.