Når noen får dødsdom

Hvis din far eller mor får en slik beskjed av en småsur lege, og forteller deg dette noen dager etterpå, hva sier du da?

Du får antakeligvis sjokk, blir veldig lei deg, blir oppgitt og vet ikke hva du skal si eller gjøre. Men så etter en dag med sorg, tenker du at det ikke er sikkert legen mente det helt slik, eller at legen kanskje tar feil. Kanskje du vil kjempe for at det ikke skal være slik!?

Jeg syns iallefall at sånt er trist, at man plutselig ikke lenger skal kunne reise og besøke noen man har kjent hele livet, som har vært der for deg hele tiden, som har lært deg de gode tingene. Jeg syns det er fryktelig å miste noen man elsker.

Vi er jo alle forskjellige og har forskjellig måte å takle sorg på. Jeg takler det dårlig. Jeg takler ikke å ta farvel. Jeg er ikke god på det, enten det gjelder å ta farvel for noen dager med mine barn når de skal til moren, eller å ta farvel for alltid.

Men, som alle sier, livet går videre for oss som er igjen. De som er borte vil nok at vi som er igjen, skal nyte livet slik de gjorde eller ikke gjorde.

Livet er herlig og man kan bare håpe på å få en verdig død uten å være alene når den tid kommer.