Red: Selvhat og forakt

Red lar barbermaskinen gli vant over skallen.
Den murrer og skraper mens de små kuttbladene kapper de små fettede hårene og pakker dem
til en seig masse under dekslet.
Han tar jevnlig av dekslet og kakker maskinen hardt mot det nevnte dekslet og små rullingser av hår faller i vasken.
Red er uttrykkløs. Hvis han har noe uttrykk må det være likegyldighet.

Han soper opp hårene med vått papir og kaster det i dassen.
Så smører han skum rundt kjeften og barberer seg med en vibrerende høvel. Takk til Gilette.
De kan sine saker. Dominerer markedet totalt. Det er gode høvler, det skal de ha.
I gamle dager barberte menna seg med store lange barberblader med skaft. De kvesset dem mot lange lærbelter som hang på veggen. Livsfarlige våpen var det.
Man skulle være stødig på hånden. Sto man naken og mistet bladet, kunne man kappe av seg penis.

Red ville vært trygg da. Den lille pikken hans gjemmer seg godt under fettvomma.

Når han skal kle seg etter dusjen hekter han en tå i hullet i buksa og spjærer opp en lang flenge i låret.
Han bare snøfter gjennom nesa og biter tenna sammen. Alt rakner, slites, forfaller og går i oppløsning.

Red sukker og slår en stiv dram i et lite glass mens han venter på at vannkokeren skal varme pulverkaffevannet. Den nye vannkokeren har blitt ti år. Herregud. Ti år på en elektrisk artikkel i dag er nesten lattelig. Den eksploderer vel i trynet hans en vakker morgen.
Det meste av Reds hvitevarer er ti år eller mer.
Tiden går fort, og han subber etter med fillete klær og dissende vom. En sullik, det er det han har blitt.

Han burde flytte ned til blogger-Ola på øya, og sitte der og drikke kaffe og kjefte og hate ungdommen.

Hate landet han kommer fra. Denne innavla sårskorpa øverst på det feite Europa. En gjeng med impotente menn og en flokk med hysteriske uthora fyllikdamer.
Vi kanke klage på politikerne vi har. Vi er mer opptatt av nettporno og dildoer enn politikk.


Uff...satan.