Kvinnedagen

Kvinnedagen 8. mars
Enkelte steder i verden blir jenter og kvinner behandlet annerledes enn gutter og menn. Denne forskjellsbehandlingen blir markert over hele verden den 8. mars. 
FN er en forkortelse for Forente Nasjoner. FN er en stor internasjonal organisasjon som ble opprettet etter den andre verdenskrig for å bevare fred i verden.
Markeringen startet i 1910, på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress i København. Her kjempet de over 100 frammøtte kvinnene om rettigheter for kvinner, inkludert stemmerett. 
I 1975 bestemte FN at 8. mars skulle bli den internasjonale kvinnedagen. Men både før og etter 1975 har kvinner og menn kjempet for at kvinner i alle land skal få det bedre. 
Hvis du vil lese mer om kvinnedagen, kan du se på hjemmeadressene til Store norske leksikon og FN-sambandet. 
 
Internasjonal kampdag
8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Dagen ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908. Den gang kjempet kvinnene for stemmerett. I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag av deres medsøstre i Europa etter et forslag fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910. 
 
Allerede året etter ble oppfordringen fulgt med markeringer i flere land, men selve datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner feiret dagen. Deres demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen. Derfor bestemte Lenin i 1922 at 8. mars skulle være en kommunistisk festdag, og dagen kom til å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen fram til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet.
 
I Norge var feiringen av 8. mars stor blant annet i 1915, under den 1. verdenskrigen, da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet arrangerte folkemøte for fred, der blant annet Aleksandra Kollontaj fra Russland holdt tale.
 
Etter dette var det markeringer både i regi av kvinner knyttet til Arbeiderpartiet og av kvinner knyttet til Norges Kommunistiske Parti, stiftet i 1923.
 
Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleire og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.
 
Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.