Skjørtejegere

Min profil på iFlirt er vanligvis en fredelig plett på jorden. Der stuller vi med vårt i fred og ro. Spiser sjokolade og bananer og strør om oss med godtepapir og appelsinskall og en og annen epleskrott. Musene danser på bordet og katta er på ferie og alt er så ren skjær harmoni at vi holder på å forgå av kjedsommelighet.

Når noen en sjelden gang stikker innom, antar jeg som regel at de har gått feil. Med unntak av noen venner som kanskje kommer innom for en kromkake og et glass saft i ny og ne. Eller for å høre siste nytt om de utestående quiz-kvelders aften.

Men det slår nesten aldri feil. Ikler jeg meg et skjørt eller noe annet kledelig, strømmer det på med toppløse bryst, sixpacker, fleskemaver og annet. De står nærmest i kø for å komme inn på profilen og jeg må frem med omskilting og trafikkregulering. Ut i bilen etter den gule redningsvesten jeg har liggende og forsøke å dirigere gutta ut igjen bakveien. Inn bak kretskort og lysdioder på baksiden av skjermen slik at de ikke lager trafikkkaos med å gå ut igjen samme vei som de kom inn.

Dette er skjørtejegerne, de som går blindt etter bare legger og korte skjørter, helt ukritisk uten en gang å dra opp det elementære sjekkespørsmålet ASL.

Innen kvelden er over har jeg sikkert skuffet noen hundretalls intetanende menn. Og jeg må nok beklage at jeg kommer til å skuffe noen håpefulle menn også.

Det hadde vært interessant å funnet ut hva jeg må gjøre med profilbildet for at gjennomstrømningen av jenter skal komme på samme nivå. Unge virile 20-åringer og erfarent syndefulle cougars i 40-årene i hopetall. Noen ideer?

I såfall er det frem med gjennomkjøring forbudt-skilt og langtidsparkering og kaffeservering og hva jeg nå klarer å komme opp med av service- og velværeprodukter. Den tid den sorg. Det er uansett bare utopi. Men det var en deilig drøm...