Aung San Suu Kyi

14 av de siste 20 årene av livet sitt har hun sittet i husarrest i Burmas hovedstad Rangoon, fordi hun har jobbet for, krevd og ofret seg selv for demokrati i hjemlandet sitt.

Hun forlot familien for å kjempe for det hun var og det hun trodde på. Det var hennes skjebne, sa hun, og familien aksepterte det. Før hun giftet seg med Aris sa hun: Jeg ber deg bare om én ting, at dersom folket mitt trenger meg, så skal du hjelpe meg å gjøre plikten min overfor dem.

I 1988 dro hun tilbake til Burma, først for å pleie moren, siden for å lede den demokratiske bevegelsen. I 1997 fikk Aris diagnosen prostatakreft, som senere skulle vise seg å være dødelig. Flere land og kjente personer, blant annet Kofi Annan og Pave Johannes Paul II, ba juntaen om å gi Aris visum for å besøke Suu Kyi i Burma.

Men de burmesiske makthaverne nektet Aris innpass, med begrunnelsen at de ikke kunne ta vare på ham. I stedet oppfordret juntaen Suu Kyi om å reise til Aris i Storbritannia. Hun satt da ikke i husarrest, men ble værende i Burma fordi hun ikke stolte på juntaens løfte om at hun skulle få slippe inn i landet igjen dersom hun dro.

Aris døde på sin 53-årsdag i 1999. Siden 1989, da Suu Kyi før første gang ble satt i husarrest, hadde de bare møtt hverandre fem ganger. Den siste gangen var i julen i 1995.

Aung San Suu Kyi er født 19. juni 1945 i Rangoon, som datter av frihetshelten Aung San.
Ble valgt til generalsekretær i det nystartede opposisjonspartiet Den nasjonale demokratiske liga 1988, og ble satt i husarrest 1989-95.

Partiet vant likevel valget i mai 1990, men ble nektet å overta makten.

Etter at seks års husarrest tok slutt i 1995, ble hennes bevegelsesfrihet fortsatt begrenset. I 2000 ble hun satt i husarrest på ny, før hun ble frigitt etter 19 måneder i mai 2002.

I mai 2003 ble hun satt i hemmelig «sikkerhetsvaretekt» etter en blodig batalje mellom junta- og partitilhengere. I september 2003 var hun tilbake i familievillaen som husarrestant.

Hun fikk Raftoprisen 1990. Året etter ble hun tildelt Nobels fredspris som ble mottatt av hennes britiske mann og deres to sønner.

Hun sitter fortsatt i husarrest.


Det er da jeg stiller meg sprøsmålet, hvor er hjelpen? Mennesker gjør alt de kan for å hjelpe henne, men de blir stengt ute, så hvis det er en Gud eller noe annet, hvorfor får hun ikke hjelp når hun vil hjelpe landet sitt? Kan noen svare meg på det?