Lei av hodeløse!

(Foto: Belvedere torso av Justin MN http://www.flickr.com/photos/consciousvision/3507051584/ )

Jeg har ikke statistikken, vet ikke hvor mange hodeløse profiler det finnes på iflirt iforhold til det totale antallet, og har heller ikke tenkt å telle.

Men noen finnes det, nok av dem til at man ikke klarer å holde dem fra hverandre dersom to eller flere av dem ønsker kontakt med samme profil.

Jada - det finnes mange grunner til at noen velger å ikke markedsføre ansiktet sitt på nettet - jeg har hørt alle unnskyldningene, jeg synes ikke de er spesielt overbevisende, men så trenger vedkommende heller ikke å overbevise meg for å ta det valget - det gjør de nemlig akkurat som de vil med uansett hva jeg synes.

Vil du se bilde av meg? Ikke noe problem, sier de:

Noen vil heller sende bilde på andre måter, og ber om telefonnr: mms, epostadresse for sende en jpg, eller msn for å vise frem et bilde eller to.

I utgangspunktet har jeg ikke lyst å se bilder av et vilt fremmed menneske. En hodeløs profil er temmelig uinteressant, så hvorfor skal jeg bruke tid og krefter på å motta et bilde fra en slik profil? Her kommer statistikken litt tilbake igjen, for dersom det bare var tre-fire slike hodeløse profiler, så hadde man jo klart det, men uten å telle vet vi at det finnes flere enn som så, og jeg har faktisk littegrann annet å gjøre i livet enn å sende ut mine private mottakeradresser til ulike typer teknologier for å få hilse på et ansikt til profiler som jeg ALDRI ville tatt kontakt med i utgangspunktet dersom jeg hadde hatt samme informasjon på herrenes profiler som de får på min profil.

Ok, så gjør man noen unntak.

Noen klarer kanskje å skrive en sjarmerende setning, man gir etter og gir dem en epost - den adressen man nesten ikke bruker likevel, bare sånn for å etablere kontakten. Noen ganger er man positivt overrasket, andre ganger er åsynet helt nøytralt og noen ganger tenker man at dette var begredelige greier.

Men nå er man allerede i en slags samtale. Før man vet om man egentlig vil snakke ved vedkommende, og så må man gi tilbakemeldinger på det oversendte bildet. Man lirer av seg noe og man går over til å prate om andre ting. I noen tilfeller glir samtalen ut i sanden og man tenker ikke mer på vedkommende.

Helt til de dukker opp igjen - uten hode!

De takker for sist, husker så godt at dere pratet sammen, og "joda - du kjenner meg - du har sett bilde av meg før!"

Men hvordan skal man kunne koble et bilde man har sett av noen for *ingen av oss vet hvor lenge siden* til et hodeløst bilde som kunne vært hvilkensomhelst av de hodeløse profilene, eller kanskje en helt ny hodeløs profil som er akkurat lik alle andre?

"Nei, jeg husker deg ikke"

(Det hadde faktisk vært bedre om de hadde bilde av hunden sin, eller yndlingsbamsen, eller et sted på jorden man liker seg - hva som helst som skiller dem litt fra alle de andre prikk like bildene...)

- "Vil du se bilde av meg da?"

Nei, det vil jeg ikke. Jeg vil ikke bruke tid og krefter på å få se bilder av noen som ikke presenterer seg med ansikt uten solbriller helt fra starten uten å be om mine adresser til ulike medier som betingelse.

Jeg gidder ikke!

Det er helt greit at noen velger å ikke ha bilde av seg selv på nett. Men da må det også være helt greit at jeg velger å ikke ha kontakt med dem som ikke har bilde på nett - uansett grunn.

Sånn, nå er jeg ferdig med å syte og skal ut og nyte sommeren - ute i det virkelige livet hvor menneskene har hoder og ansikter, selv om noen av dem er solbrilleskjulte.