Å definere seg ut av redselen

Hanne Kristin Rohde er ikke redd for å spre redsel:

Hun sier:

- Min intensjon er å bidra til å forebygge voldtekt. Om de skremmes litt, synes jeg ikke det gjør noe, hvis det kan bidra til å redusere antall voldtatte kvinner. Vi monterer alarm i husene våre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da må det gå an å tenke preventivt også når det gjelder voldtekter. Realiteten er dessverre at det ikke alltid er trygt for kvinner å gå alene hjem fra byen, sier Rohde.

- Dessuten er 7 av 10 voldtektsofre ruspåvirket. Vi har sett mange som har vært overstadig beruset, og det setter dem i dårligere stand til å ta riktige beslutninger, som for eksempel hvem de skal ta følge hjem fra byen med, samt i dårligere stand til å forsvare seg.

- Fra statistikken ser vi at voldtekter kan skje hvor og når som helst.

Jeg sier: Ja, da vet vi det:
Det er ikke trygt å være på byen, for da må man komme seg hjem.
Det er ikke trygt å gå alene hjem.
Det er heller ikke trygt å gå sammen med noen hjem.

Det er ikke trygt å drikke alkohol fordi da blir man beruset, og er et lettere bytte.
Det er heller ikke trygt å ikke drikke alkohol, fordi 30% av de som voldtas ikke har drukket.

Det er heller ikke trygt å la være å drikke og la være å dra på byen, for voldtekter kan skjer hvor og når som helst.
Dermed er det heller ikke trygt å være hjemme, fordi hjemme dessverre er inkludert i "hvor og når som helst".

Dermed er det heller ikke trygt å ta forhåndsregler, fordi det rett og slett er umulig å beskytte seg mot "hvor som helst", "når som helst", "i edru tilstand", "i beruset tilstand", "på byen", "på vei hjem fra byen", "på besøk hos andre", "i selskap med andre", "i taxi" og "hjemme".

Det er rett og slett ikke trygt å leve.

Tror dere ikke Rohde selv er redd, og nettopp fordi hun som kvinne selv er et potensielt offer, er det en trygghet i å prøve å finne aspekter ved potensielle ofre som hun ikke deler - slik at hun selv havner litt mindre i kategorien potensielt offer? ...Dersom hun finner at samtlige som blir voldtatt gjør noe som hun selv ikke pleier å gjøre - da kan hun statistisk sett være litt mindre redd - eller hva?

Kvinner er ofte kvinner verst også i denne sammenhengen, nettopp fordi kvinner har et behov for å bortforklare faren med noe som de selv kan ta avstand fra - og dermed føle seg tryggere. Det er noe man gjerne ser av kvinnelige jury-medlemmer i voldtektssaker. De blir vettskremt av å skulle måtte identifisere seg med voldtektsofre, fordi da er de selv i konstant fare. Ved å ta avstand fra offerets oppførsel - uansett grunn - kan de innbille seg at det ikke vil skje med dem selv.

Jeg er enig med Hva Hun Sa i at det er en fallitt-erklæring når en slik uttalelse kommer fra politiet, kvinner kan rett og slett ikke beskytte seg fullstendig for voldtekt. Derfor må problemet angripes fra en annen kant. Men det er mye vanskeligere å ta tak i problemet på den måten, og da gjør man gjerne det man har muligheter (og ressurser) til å gjøre noe med, selv om det ikke hjelper.