Noe går galt - alltid!

Første gangen dette "fenomenet" så daglyset, var det iallefall sommer og sol.

Ikke noe tilbudt å se heller...

Hørte plutselig 19åring vrææle borte ved akvariene. Skulle tro det var et drap bortider...

"MAMMA KOM"!! "Kom å se den vakre fisken"

Som barn hadde hun akvarier rundet seg overalt - da dette på den tid var en av mine interesser.

Men ikke på 15år nå snart....

Hun hadde rett, den var virkelig vakker. Gul og orange farge i skarpe kontraster.

"Please mamma"? "Lillebror vil så gjerne også ha" - vet du.

Selvfølgelig...

Den vakre, men dog ukjente fisken ble huket først, så noen der og noen der - totalt tolv stykker.

Dette blir vel bra koselig, tenkte jeg i mitt stille...

Jeg skulle snart få angre!

Jenten bak kasseaparatet regnet sammen, smilte...så opp...

"Ja" hører jeg hun endelig si - det blir totalt med hundeforet kroner 3800,-

Selvfølgelig måtte jeg bare skjule min noe overraskede reaksjon, men hun merked det og tilføyde: "du vet at det akvariet dere vagte, var det dyreste"?

Bare ristet på hodet mens jeg hørte ord som disigner og sekskantete...

Gode Gud!!

Dro fram visakortet med et tappert smil.

"Dette blir nok gøy mamma skal du se"

Måtte bare smile med meg selv, kjente jo jeg gledet meg til få fyldt det å få de nye samborne våre oppi.

Men så mangt kan jo skje...fortere enn men aner!

Noterer første dødsfall tre timer etter hjemkomst.

Andre kom neste natt.

Gikk et par dager - to til.

Så femte faens fisken den dagen minstemann skulle komme.

Hele Julibudsjettet gikk i dass..bokstavelig talt!

Etter avhenetet minstemann, åkte det rett på zoo og fem nye ble valgt i form av en type tetra stimfisk.

Alle fornøyd!

Utrolig nok gikk resten av sommeren uten et eneste utlegg til fiskebudsjettet...Men....

De fleste av de litt større individene, var nå blitt for store for den lille boligen deres og utvidelse var ikke engang et diskusjonstema!!

Bestemte ta de med uken etter da vi alikavell måtte ha hundemat også mot helgen etter.

Ble mandag (nå man som var for tre dager siden) før vi trengte påfyll av hundemat.

Vi gikk inn og rett mot foret  men der..rett framfor meg bare stod det!!

Jeg ble stående som forsteinet, tankene stokket seg i en kaotisk rekkefløge i det jeg hørte det snakke til meg...

"Ta meg, ta meg med hjem til deg - vi hører sammen!"

Herregud, jeg var blitt gal og jeg kunne ikke annet enn å le.

"Julie" ropte jeg - "kan du hjelpe meg?"

"Klart min kjære ynglingskunde - hva kan jeg gjøre for deg i dag da?"

 Jeg lo å så mot det flotte store akvariet... "Jeg bare må ha det!"

Og slik ble det. Og selvfølgelig noen nye familiemedlemmer i form av fem forskjellige "raser" og to avlagt til førstkommende fredag.

I skrivende stund sitter jeg bare å nyter synet av julegaven til meg fra meg og innser at jeg ikke angrer et sekund på mine valg av gaver til meg selv:)

Men fader så dyr denne hundematen er blitt! *ler*

GOD JUL!!

©SSIHV