Observasjoner på gateplan

I 2007 hadde Buenos Aires en av de kaldeste vintre på 80-90 år, og det snødde for første gang på 89 år i Argentinas capital federal. Samme vinter ankom jeg for første gang til denne byen som har blitt mitt andre hjem.

Når man er helt ny og ukjent et sted, så er alltid gatebildet litt uvirkelig. Man vet ikke alltid hvor man er i forhold til andre gater, man mister retningen til stadighet, og man er en flittig bruker av kartet. Samtidig har man et mer tilstedeværende blikk fordi alt er potensielt nytt, spennende og kontrastfylt. Denne tilstedeværelsen blekner litt med tiden når gatehjørner blir kjente, og man ikke lenger lurer på hvordan man finner buss-stoppet, men derimot vet hvor det er.

Min første leksjon i gateobservasjon i Buenos Aires, er at man må følge med på hvor man trør. Fortauene var i svært variabel stand, avhengig av hva de enkelte hus/leiegård-eiere hadde fikset utenfor sin eiendom, og det kan lett føre til knall og fall å miste gang-konsentrasjonen et øyeblikk. Videre var det muligens vanskelig å få tak i avfallsposer til hundebæsj, for den etterlates stort sett der den legges fra seg. Men det er også en overhengende fare for å snuble i menneskelige ekskrementer. Fordi det i 2007 var svært bebodde kvartaler. Jeg telte mellom en og fem uteliggere på hvert eneste kvartal i sentrum den vinteren. Og det er mange kvartaler i Buenos Aires sentrum... Noen forklarte at man aldri ville finne penger på gaten i Buenos Aires, fordi folk måtte se seg slik for hvor de gikk, at penger aldri ville bli liggende mange sekundene. Det kan også tenkes at mynter i 2007 var mer verdt enn de minste sedlene, fordi man f.eks kun fikk betale med mynt på bussen. Det fantes ikke veksel noe sted, og folk hamstret de myntene de var i stand til å få tak i.

Nå, sommeren 2011 er gatebildet annerledes. Fortauene er fortsatt i variabel stand, men det er ikke de samme fortauene som er i samme stand som sist nødvendigvis. Jeg går ikke like mye i sikksakk for å unngå ekskrementer, men de er der fortsatt, så jeg er fortsatt opptatt av hvor jeg setter foten. Det er ikke like mange uteliggere på gaten. Man får håpe det er fordi de har funnet et sted å bo, ikke at de samtlige bukket under for kulden i 2007 (Ryktene tilsier at fortsatt har 500 000 personer intet sted å bo i hovedstaden, og at rundt 7000 døde pga av kulde-relaterte sykdommer vinteren 2007...)

Og nå finner jeg mynter på gaten. Jeg håper det er fordi folk både har fått litt mer å rutte med slik at de ikke MÅ plukke opp penger... Men så har det også kommet et busskort på markedet hvor man slipper å bruke mynter på bussen...

Idag fant jeg to, 10 centavos og 25 centavos. De er tilsammen verdt 45 øre, en tredjedels bussbillett til andre siden av byn!

Dette er ingen statistisk fremstilling eller kritisk analyse med veldokumenterte data, men en liten observasjon av endringer i gatebildet, sett fra mine subjektive vandringer i den Argentinske hovedstaden. Kanskje det kan belyse noen tendenser likevel?