En liten tanke
bare sånn siden det er Torsdag og alt!:D
case,
4 år siden
Tiden leger de som vil ha hjelp.
En gren strekker seg vekk fra treet den vokser fra. Den vil bli sitt eget tre.
Men uheldigvis for den, kan den aldri bli det.
Du er min, poengterer treet og tviholder på grenen i generasjoner.
En vakker dag kommer en mann inn i skogen og finner treet.
Den ser seg ut en gren i toppen av treet som den kunne tenkt seg å lage knivskaft av.
Den triste grenen skriker når den kjenner sagbladet separere den fra treet.
Mannen er god til å spikke, og grenen blir til et fortreffelig knivskaft.
Den ble kanskje ikke et tre, men skjebnen laget en annen vei for den, og nå er den lykkelig!
Se for deg at du er grenen.
Treet er den evige uglemmelige exen din.
Mannen i skogen er en ny kjenning.
Det vil kanskje gjøre dødsvondt i prosessen å komme helt over exen, men med hjelp kan selv den mest fortapte sjel bli lykkelig.
Det handler om å tro, og selv om tro ikke kan flytte fjell, kan det flytte følelser.
Og det er bedre å gå fra trist til gla, enn å flytte Sula-fjellet to meter til høyre…
Om du skjønner tegninga;)
