Jeg er vakker!

Har du noen gang tenkt på hvor mye det faktisk betyr, hva du tenker om deg selv? Eller har du lagt merke til andre og hva de tenker om seg selv?

Noen ganger slår det meg når jeg møter mennesker som rakker ned på seg selv, eller snakker direkte ufint om seg selv, at slike folk har jeg ikke noe behov for å omgås.

Ja da, overskriften og samendraget er kanskje en klisjè, men det er noe i det, er det ikke? Hvordan kan andre synes at jeg er bra person med et ok utseende når jeg bare tenker og snakker stygt om meg selv?

Det du fokuserer på blir det mer av. Om du ikke tror meg, så sjekk ut selv. Begyn å fokuser på alle gode kvaliteter hos deg selv og du vil se at du stadig har flere og folk rundt deg også ser det.

Å si til seg selv og faktisk si det høyt: Jeg er pen, jeg er vakker, jeg er bra nok, jeg har masse å gi (en partner, venner osv) er fortsatt litt tabu. Men trenger det å være det? Hva skjer når du begynner å tenke godt om deg selv? Når du blir din beste venn, hva skjer da?

Jeg vet hva som har skjedd i mitt liv etter at jeg begynte å innse at jeg er bra nok, at jeg er vakker, akkurat slik jeg er.

Nå er jeg litt spent på tilbakmeldinger, for på et sjekke/dating sted snakkes det kanskje mer om det å være attraktiv og spennende for en annen person..Men hva med deg selv? For til syvende og sist er det bare oss selv vi skal ha et forhold til, resten av livet.