Hekseritt på Skuddårsaften

Skuddårsaften og Hekseritt – Frierferd med Cohan

- I`m Your Man, synger det mørkt og lokkende, krypende og tiggende. Rundt henne, inntil henne og i henne, det jubler. Han sitter bak henne, tett og nært. Bena klemmer lett inntil og armene varmer trygt og godt, ansiktet hviler mot nakken hennes og han puster tungt. Lennart Cohans melankolske og erotiske stemme hviler i henne sammen med Skyggen, som hun kaller ham. Det er skuddårsaften i kveld og hun, Gamleheksen, er på hekseritt og frierferd.

Enda en gang skal hun få lov til å ri hekserittet, sammen med sine kjære, kjære medsøstre og Skygger. Det var dager da hun trodde hun ikke orket mer, da blikket falt på styggedom og galskap. Men igjen har hun fått fornyet tro og håp, og denne gangen med både tryllestøv og trolldom. Hun har skjønt at de hun har støtt fra seg, de snille, de forsiktige, de konfliktsky, de redde, det er de hun må gi mot. Gi mot til å vise styrke til å agere klart mot styggedommen, om enn på sitt eget tause vis.

- I`m Your Man, frister han, han kan være alt hun ber om. Så i kveld har de danset, de har ledd og de har fått tilført styrke, styrke til å ri dobbeltrittene. Rundt flammene fra bålet som strekker seg til himmels, rundt bålet i strandkanten full av heksebrygg og med hissig tanglukt fra fjæra, har de tent egne flammer. Flammer av sanselig begjær, mot og kraft. De gjør seg klare til rittet, det lengste rittet først og kaller på Skyggene.

Luften blir mørk av summende dunkle flokker, flokker i det godes tjeneste, i sannhetens tjeneste og i skjønnhetens tjeneste. De er besatte, og fulle av kraft og overmot. Skyggene kjenner sine kvinner og vet hvordan de skal egge dem til sitt ytterste. Slik ser vi dem ved første slippet, langt nordpå et sted. Det er første målet, et par uartige der trenger masse tryllestøv for å endre seg til å være bedre mennesker, bedre mot alle. Foruten at de blir omskapt til tause så fort de prøver seg på styggedom, det er det nye. Redde for å bli avslørt for å manipulere, for å sette ut rykter og for å ekskludere andre, endrer de seg sakte og sikkert. Hos noen er frykten sterkere enn fristelsene.

- I`m Your Man, hvisker Skyggen og berører øret med leppene, sender ilinger ned i korsryggen. Han klemmer lårene tettere sammen rundt henne og kjærtegner henne slik hun blir varm og het av. De farer gjennom luften med de andre på slep, alle like forventningsfulle til å komme i mål, men ikke ennå. For rundt hovedstaden finnes også uartige intrigemakere som må behandles først. Med tilgivelse og varme skal de få tilført både endringsstøv og bind for munnen, tausheten.

Når de endelig har fullført verket, og verden er på bedre kurs, kan de også sette kursen hjemover. Hjem til kjærlighetens ekstase og klimaks, øyeblikket da tiden blir borte og all verdens sorger, skuffelser og lidelse forsvinner som dugg foran solen. –I`m Your Man, smyger stemmen til Skyggen seg langt, langt inn til det innerste. I etterglød og mett tilfredshet, ved bålet og glørne i strandkanten finnes bare godt, godt, godt.