Hva nå?

Mange skriver og vi vil ha behov for skrive, en lang stund fremover. Det som har skjedd er helt uvirkelig og uforstålig.

Noe av det første jeg tenkte, var at dette er ikke noe med islam eller muslimer å gjøre. Det viste seg at jeg hadde rett. "Kristen" og konservativ, norsk, høyreekstrem. Kanskje vi først nå begynner å forstå noe? For er nå alle kristne ekestreme drapsmenn? Selvfølgelig ikke, sier du.

Er det en selvfølge andre vei? Jeg bare lurer. Muslimer opplevde i går hets, bank og utskjellelse, fordi noen antok at det var tilknytting til det muslimske miljøet. Det er faktisk helt utenkelig at kristne skal oppleve det samme.

Jeg ble vekket nå, plutselig kjenner jeg at noe må ryddes opp i. Fremmedfrykt og skjult rasisme. For dette er ikke noe jeg bevisst tenker på, men det er så snublene nær i slike situasjoner. USA opplevde det samme med bombene i Oklahoma.

Det er så lett å legge skylden "på de andre", de som tilsynelatende er ulike oss selv, som har en annen variant av Gud. Vit at mange av de e r og føler seg  nordmenn (noe de faktisk er!)  og når det skjer tragiske hendelser hvor ekstreme islamister er involvert, så er dette akkurat like fjernt for dem som det er for oss nå. Hvem kristen kjenner seg igjen i det som har skjedd nå liksom?

Følelser, faktiske hendelser, tanker, følgene, sosiale medier, aviser, nyheter, det svirrer rundt. Så igjen står ordene klart STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN. For midt i vakumet etter vold, brå død og hat, samles folket. I sorgen reiser vi oss i medmennskelighet, i kjærlighet, mens tårene renner og sjokket fortsatt er i kroppen, så reiser vi oss og nekter å la hatet ta overhånd. Folk har et intentst behov for å vise sin avsky, ikke ved å hate, men ved å vise kjærlighet, ta bedre vare på de som er rundt oss. Tenk at slike grusome hendelser som vi ble vitne til 22. juli kan mobilsere en slik flow og strøm av kjærlighet. Det fremstår som et mirakel og viser menneskets uftattelig evne til å bryte igjenom og gjør det de kan for å gjøre verden til et litt bedre sted.

Norge og Oslo vil aldri bli det samme, vi vil bry oss mer, vi vil være mer takknemlig for livet, likegyldigheten er kastet av oss, vi vil sørge for livene som gikk tapt, for de etterlatte som sitter igjen med den store sorgen. Livet blir aldri det samme igjen.

Ta vare på de du har rundt deg, lev og elsk i dag!