Grisegutt!

På lørdag hadde jeg nok en morsom kveld på Cat. En fetisjklubb som for noen antakelig vil beskrives som en syndens bule. For meg var det denne kvelden som så mange kvelder før et av byens aller beste dansegulv. Ingen steder i byen kan man danse like frekt og deilig med så mange blide, sexy og positive mennesker. Et sted for lek og moro på og utenfor dansegulvet med herlige, sexy mennesker uten for mange fordommer. Mye sensualitet og seksualitet i lufta uten å være mer påtrengende enn at du selv bestemmer hva du ønsker å ta del i.

De fleste av mine venner aner ingenting om denne siden av mitt liv. Og slik kan det godt være. Ikke fordi jeg er flau over denne siden av mitt liv, men mest fordi de antakelig ikke ville forstå. At de ville plassert meg og de andre herlige menneskene der i en bås vi ikke passer inn i.

Så kan du kanskje tenke at det er litt unnvikende av meg å ikke forsøke å rydde opp i misforståelsen. Kanskje. På den annen side ville det være like fordomsfullt av meg å påtvinge dem en aksept for en slik alternativ livsstil. For jeg tror det er slik at på samme måte som noen av oss liker å synes som seksuelle vesener sammen med andre, liker å se og bli sett på, er det også mange som helst vil at dette skal være noe privat som skjer mellom to som elsker hverandre. Og de har like stor rett på å bli akseptert for det.

Det overrasker meg alltid når jeg treffer kjærestepar (også kalt ektepar) som ikke viser det for all verden med å leie hverandre, kysse og ta på hverandre. For meg er det naturlig, og når jeg er glad i noen, kribler det slik inni meg at jeg ikke klarer å la være. Men jeg har ikke noen rett til å hevde at det er den eneste måten å vise kjærlighet på.

Verden kan være et fint sted å være. Hvor er du....?