Still going strong???????

Det ringte en telefon  i romjula, en som fikk meg til å smile. Jeg pakka  kofferten  og satte av sted til Tigerstaden. Må innrømme det var med skinnende øyne og  full av forventning.

Så satt  jeg  der  da og venta på min gamle flamme.Gleda meg  til en kveld  med mye latter , lange diskusjoner og  breddefulle glass til ut i de små timer. etterhvert kom en mann inn som jeg så vidt dro kjennels på. Jøss!!

Skal si folk forandrer seg  etter 5 år, bare ikke jeg. Det er ihvertfall det jeg trur når jeg ikke ser meg i speilet :) Har  egentlig ikke store problemer med å bli eldre. Har akseptert  både tyngdeloven og linjene  etter et langt  liv  og erfaringer både på kropp og ansikt.

Mannen kom og var så forandra at jeg måtte klype meg i armen , var det virkelig  den mannen jeg blei helt ør av å tenke på, danse med , prate med , le med?? Joda det var  han, en gammel mann , med skjelvende hender , alkoholen hadde tydelig satt sine spor  og han var så ustelt. Min flamme , den vakre mannen som fikk meg til å være stolt over at han valgte å dele tid med meg, danse med  meg , var blitt så stusselig og illeluktende. 

Kjente at dette kom til å bli vanskelig , hvordan  håndtere dette?? kunne ikke bare gå, si : ærlig talt  som du har  forfalt, herrefred  kom deg hjem i dusjen,osv osv .. Følte meg slem der jeg satt med glasset mitt, lurte på hvordan jeg skulle komme ut av situasjonen. Det var  da jeg ønsket meg  en angeknapp, nødbrems, røykleggingsmaskin, eller noe annet  som gjorde at jeg bare  kunne forsvinne ut av situasjonen.

Jeg drakk vinen min med han mens jeg lurte på  å ringe ei venninne nårjeg var på do. Ei som kunne ringe meg om "ei krise" så jeg kunne slippe unna, men gjorde ikke det.Kjente  dette blei værre og  værre , burde sagt ifra med  det samme, ikke la han få forventninger. Bruker å være direkte jeg, men det blei så stusselig, så sårt og se han sånn. Greide  bare ikke  å finne  en bra måte å si det på  og ville ikke såre. For en kveld!!!  

Etterhvert måtte jeg bare gi en slags beskjed. Håpet jo først dette skulle bli årets aften ,men når hendene hans krøp  oppover låra mine visste jeg at dette må bare ta en ende . Jeg våger å tro at skuffelen hans over at jeg ikke blei med hjem i hans seng er til å leve med. At jeg fikk fortalt han på en ok måte at jeg ikke orker elsker /elskerinneforhold mer. Er ganske sikker på at jeg  gjorde dette på en skånsom måte. Likevel sitter jeg  med en flau smak i kjeften, feige meg,  hvorfor ikke si det som det er, på en pen måte?? Eller kanskje han tenkte det samme håper jeg slipper å dele seng ??  Skulle nesten ønske det, men veit  at det ikke hadde vært fordi jeg er ustelt og stinkende.

Når jeg sitter her å skriver dette tenker jeg at dette er enda en erfaring , enda ei reise og at kanskje drømmer skal få være der de er uten at vi griper de og prøver å virkeliggjøre disse ?? skulle ønske jeg hadde sluppet å se min gamle flamme og helt som dette .......

Jeg gir meg ikke , men lar gamle flammer være . Im still going strong!!!