Ensomhet en idiot tilstand?

(Bildet er tatt av meg en tåke dag i Stavern)

Jeg er normalt enig i at vi alle er vår egen lykkes smed.
Men hvorfor folk føler ensomhet som har vokst seg som en stor samfunns problem, eller kanskje er det bare de som er rammet som er idiot som ikke fatter at de må gjøre noe med sin egen situasjon.

Når jeg ser moral prekene som skrives her om hvordan veien ut av ensomhet blir jeg forbannet, for dette er ikke en greie som har noe fasit, hvorfor folk er ensom finnes like mange grunder til som det finnes ensomme, dette må vi ikke glemme.
Jeg kan ramse opp mange ting som er grunder til ensomhet, men en ting jeg ser som jeg tror er viktig årsak er vårt materialistiske stor samfunn som forventer at perfekt er eneste som gjelder.

Jeg kom på en samtale jeg hadde med min datter på 7 ½ år.
Hun har kommet inn i den verden der tv og pc er alt i verden, jeg er en mamma som mener barn aldri vil bli skadet av frisk luft, sandkasse sand som ikke er EU godkjent, og tror barn overlever med en gipset arm etter å ha falt ned fra et tre de klatret i, min generasjon overlevde og vi fikk ikke riper i lakken, vi har bare bortskjemt våre barn.
Julen var en fin tid å ut å gå, da har mann tid til det mer enn en stresset arbeid og skole hverdag.
Min datter gråt høylytt for hun ble ”skadet” av friskluft og fysisk aktivitet.
Jeg orket ikke å bry meg, men jeg snakket alvorlig til henne om hennes stesøster. Min datter har en stesøster med medfødt fysiske skader som gjør hun ikke kan som andre barn løpe rundt som de leste barn.
Samtalen med min datter med en alvorlig tone startet med et spørsmål: vil du ha din stesøsters handycap, ikke løpe, ikke spille fotball osv?
Hun svarte selvfølgelig nei.
Hun fikk enkelt og greit beskjed om å bruke kroppen sin for en dag kan hun bli skadet og ikke løpe rundt, og at hun faktisk kan miste sin mulighet til å løpe rundt, og dette er noe hun må verdsette, og ikke sutre over en tur ut.
Dette fikk henne til og løpe ut i glede, hun forsto at hun er heldig.

Poenget mitt er at ensomhet trenger ikke å handle om hode vårt, men at noen ganger er det ting som gjør at vi er uskyldig i vår ensomhet, og skrive at vi er vår egen lykkes smed samme F føler jeg er å trekke dette langt.
Her inne er det garantert mange som er ensom, og dette er en skam i vår ”perfekte” verden, de som er ensomme våger ikke å skrive, de leser bare de er ubrukelig.
Hva om det sitter en person som har både sin bagasje og en kropp som ikke fungerer, og ikke veit hvordan enn skal snu situasjonen, kanskje har personen prøvd det meste, men kommer ikke ut av den.
Så skal den få slengt i tryne her at den personen er idiot for at den ikke gjør noe?
Jeg har vært selv låst fast i livet mitt, noe jeg ikke er i dag, jeg har et godt liv, trives med livet mitt, men uansett hvor mye jeg smiler hver dag og takker for at jeg endelig har funnet min lykke i livet, men jeg har dager jeg føler på en ensomhet som ikke har noe med livet mitt og min trivsel med meg selv, men savnet etter folk rundt meg jeg kan dele tanker og gleder med, for jeg savner noen å dele lykken med, ikke noen å dele det negative som mange av innleggene her viser til, for det er ikke sånn at ensomhet handler om psykiske problemer, det kan handle om fysiske problemer, det kan handle om som for meg, savne etter å dele min lykke, savnet etter en varm kropp som jeg kan krype inn til. Trives godt aleine, men stor dyne og dildo kan liksom ikke fylle plassen til en mann. Men for meg ser jeg at ensomhet i ”sykdom” og ensomhet når enn er lykkelig er det samme men på samme tid som dag og natt.
Jeg snakker med mange som sliter med ensomhet og ser at dette kan være konstant ensomhet og periode vis ensomhet.
Jeg hevder at denne ensomheten skyldes at vi ikke har tid til å se de rundt oss, bry oss, noe jeg har poengtert at jeg fikk se på en ny måte i Brasil, de ser og bryr seg om sine nære. Hvor mye ensomhet det er der aner jeg ikke, men i Norge er dette blitt et problem, men jeg føler at vi må faktisk se at hvorfor er kun en grunn til din egen feil, blir så feil.
Jeg mener vi alle har ansvar for å ta vare på de rundt oss.
Alle er i sjokk når en person blir funnet død etter flere måneder, men det er ingen som tar ansvar at dette ikke skal skje, alle skyver dette fra seg.
Jeg er ikke den beste, men jeg jobber hver dag med å bli bedre å ta vare på de rundt meg, jeg prøver så godt jeg kan, og lært at meg at det er ikke alltid det å redde verden som er det rette, men vis jeg kan få et menneske til å si takk du gjorde livet mitt bedre så er det verdens beste gave, men nå har jeg opplevd mange takk og takk gir live mitt en mening.

PLEASE alle slutt å si at det er sånn og sånn, dette kan skade noen som sliter, dette vil aldri hjelpe de som ligger nede, strekk ut en hånd og hjelp i stede, du an aldri leve live for noen, men du kan støtte som en stokk, og noen ganger er det viktig hjelp.
Ensomhet burde ikke være en skam for de som sliter med det, det er alle de som fordømmer og ser ned på som burde skamme seg …