Intellektuell hvaforno'?

(Som vanlig er bildet hentet fra The Pinupfiles, denne gangen fra Runci)

Jeg er en bokorm. Jeg har vært det hele mitt alfabete liv. Jeg syns bøker beriker livet. Jeg vet ikke om de gjør meg noe smartere, men de gir meg i hvert fall intellektuell stimuli.

Og det samme forventer jeg av en mann. Han skal være som en god bok.

Coveret må skape en viss interesse, jeg vet man ikke skal jugde a book by its cover, men jeg må innrømme at det har litt å si. Det må være noe som fanger, et lurt blikk, et spennende smil.

Men det hjelper ikke med et spennende cover om innholdet er like spennende som navlelo. 

I det siste har jeg lest C.J. Samsons bøker om advokaten Shardlake i Tudortidens England. Samson er utrolig god til å bygge opp historiene sine! 

Spennende og intrikate plot, fargerike persongallerier, mønstre man bare aner... Det er så man ikke kan legge bøkene fra seg. Man MÅ lese et kapittel til og før man vet ordet av det er klokken 4 om natten og man har lest 100 sider.

Sånn skal en mann være! Bortsett fra de fargerike persongalleriene, kanskje? Greit at det bare er én inni der... Men en som gjør at du ikke vil slå av maskina, eller legge på telefonen. En som trigger fantasien, som kvesser eggen, som i egenskap av sin interessanthet gjør deg selv interessant!

Jeg datet en fyr en gang. Mest fordi han var veldig flink til å danse sving. Han var kjekk, høy, ganske barsk. Og veldig flink til å danse sving. Men etter to uker visste jeg det som var å vite. Da var han lest fra perm til perm... Og plottet var ikke særlig spennende, og man kunne mer enn ane mønsterne. Ionisk nok het han Bård...

Det hjelper altså ikke å være just another pretty face. Det må være noe der, det må være substans. Ellers blir det kjedelig. Og platt. Syns jeg i hvert fall.

Hva syns dere, er det viktig med intellektuell stimuli?