Til alle dere der ute som mistet noen i terroren 22.07.11
En liten tekst skrevet av meg selv etter terroren. Tunge stunder og eneste måten å få lagt det litt bak seg var å få det ned på papiret.
Dragonfly9225,
3 måneder siden
Røyken ligger som et hav over hovedstaden. En bombe har gått av.
Folk er i sjokk, de rømmer fra stedet. Igjen ligger skadde og drepte
Alle som så dette både på tv og var der når bomben gikk av tenkte: "Dette må være en drøm, det kan ikke være ekte".
Men som vi alle vet, så har det såvidt begynt. Noe mer omfattende er på vei til å skje.
På Utøya i Tyrifjorden går ryktene om bomben, og ungdommene samles i et hus på øya. De har ingen anelse om at det snart kommer en mann iført politiuniform og våpen i hånden.
Når han ankommer øya, løsner skuddene som skulle bli alles mareritt.
Våre unge venner, bekjente og familie faller, èn etter èn.
Mange hiver seg i vannet og legger på svøm, men gjerningsmannen har bestemt seg for å tømme magasinet sitt. Han fortsetter å skyte, og mange blir liggende igjen å flyte på havet overflate.
Når det hele er slutt, er mange vi er glad i blitt skutt.
Men vi skal alle huske på at DE DØDE IKKE FORJEVES
"Hvis en person kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise"
Sorgen brer seg sakte, men sikkert over vårt lille land.
Den helgen pisker regnet mot ruta, vinden river og sliter i trærne. En tåre triller sakte nedover kinnene til våre kjære nordmenn.
Alt er forbi! All gleden! Alle følelser!
Det er ikke noe igjen, kun tomheten. Sorgen!
Et gapende hull som spiser oss opp fra insiden. Vi lukker øynene, i håp om at det hele var en drøm.
Tankene surrer rundt oppi hodet. Det surrer rundt en og samme ting.
Han...
Han som tok fra oss våre kjære.
Uansett hvor vondt det gjør så klarer vi ikke la være å tenke.
Han var den eneste. Den ene som vi alle mislikte sterkt. Og alltid kommer til å gjøre.
Vi i Norge har aldri hatt det så vondt. Det eneste som trøster oss er at han er i fengsel.
De som er borte vil aldri bli glemt. De vil for alltid være i våre hjerter.
En dag full av tårer, men også mange minner, av gode ord og kjærlighet.
Vi stod sammen, med sorgen i vår sjel.
Vennskap gjennom hat, og vennskap gjennom kjærlighet. Det vil ALDRI gå tapt, selv om de aldri kommer hjem.
Sammen har vi skrevet ned gode ord av kjærlighet, de er blitt lagt blandt blomster og lys.
For de som er borte, de vil aldri bli glemt. Vi vil alltid ha minner og ord.
I våre hjerter er de gjemt ♥
