Ved måneskinnet skal vi være. Bare.
Om du vil :)
Hais,
4 år siden
Vi kjenner hverandres pust. Den trenger gjennom huden og får hårene til å reise seg. Syns du puster tungt sier hun. Jeg er ikke den eneste, svarer jeg. Det vi to, og et måneskinn som er vår spotlight. Den lyser opp scenen, og vi er de eneste skuespillerne i dette kjærlighetstykket.
Jeg kysser deg ømt, og biter deg i underleppen. Jeg føler meg nær deg. Jeg føler trygghet. Jeg føler meg levende. Kan du føle det? Vi er bare, men det er nok. Bare fordi. En av naturens mindre logiske logikken spiller inn. Velkomment, kjært, skummelt til tusen.
Den blodrøde solen er på vei. Uendelig tid. Ingen ord. Trengs ikke. Vi vet. Vi kjenner. Det er
nå vi eksisterer! Å stå på et
fjell, se utover verden som den var din, og din alene. Det er en
mektig følelse. Vi ligger i gresset, står i toppen av et kastanjetre.
Jeg kan kjenne smaken av deg. Lenge etter kysset. Det kommer fra hjertet. La våre hjerter hvile på hverandres. La oss smelte sammen, gjemme og glemme verden. Nå er det kun meg. Deg. Oss. For alltid. Til neste dag. Minner kan være som kniver, de kan såre. Dette minnet er som lyse farger. Evigvarende og glad.
Ved måneskinnet skal vi være. Bare.
Om du vil :)
(C) Hais, 1. tatt i Oslo
(C) Hais, 2. tatt på Ørlandet
