Glemt passord?  
  • Nå vil Youtube-videoer vises i selve iShouten om ... Les mer du skriver inn linken. Fortsatt litt finjustering igjen, men litt mer gøy å poste videoer nå håper vi. Lukk 13 timer siden

Les mer på Facebook

Akkurat nå!

Jassy

Jassy

24 år / fra Akershus

Hei! Hva skal jeg skrive ... 

a4tsq

a4tsq

37 år / fra Nordland

Bø!  sku sikkert skrevet... 

turbogunn

turbogunn

40 år / fra Buskerud

Hei, jeg er en blid og ga... 

Toggen

Toggen

30 år / fra Akershus

Ikke ute etter noe egentl... 

ridebølla

ridebølla

41 år / fra Nordland

Skal bare lufte hunden! B... 

ozzrum

ozzrum

41 år / fra Hordaland

Takk for hyggelige hilsen... 

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

Film-Klubben

Klubbeier: Hais

Anmeldelser, for filmskap... 

ingen beskrivelse

CarolinesVenninn...

Klubbeier: KinkyJustine

Her får du smakebiter på ... 

Jeg er redd jeg snart er Game Over

Jeg er redd jeg snart er Game Over

 

Bare en tankerekke som måtte ned om jeg ikke skulle bli for trist i kveld. Jeg er sliten i hodet og ryggen verker som om en grevling spiser meg opp innenfra. 

Hais Hais3 år siden

Sitter her og tenker. På glade momenter i livet. På triste momenter i livet. Livet er en lek har noen sagt. Jeg kan ikke huske å fått opplest spillereglene før jeg sa ja til å være med. Og nå kan jeg ikke angre. Jeg blir tvunget til å spille.


Noen ganger havner jeg på de riktige rutene. Jeg liker spillet og hører rockefoten plystre meg videre på spillebrettet. Men andre ganger rykker jeg tilbake til start. Jeg taper. Jeg mister diamantene jeg har vunnet på veien. Jeg er den ensomme revolvermannen. Det var den eneste spille-brikken som var igjen.


Den paser godt til meg. Har alltid likt meg best på egen hånd. Gått der jeg ville gå, sittet der jeg ville sitte. På en benk en januars morgen. Alene i et mørkt hjørne og se verden gå forbi i form av mennesker, vinder og melodier. Jeg er en passiv tilskuer til spillet av og til. Jeg glemmer jeg er en spiller. De stundene er de beste. Ikke når jeg leder spillet, for jeg vet jeg ikke leder spillet lenge. Snart kommer ruten jeg aldri klarer å komme over.


Den røde ruten. Den er skummel, den er farlig og den sender deg direkte til start med tanker om å avslutte spillet, gjøre noe annet. Og jeg vil gjøre noe annet. Jeg vil avslutte spillet. Men jeg får det ikke til. Noen ganger angrer jeg på at jeg ikke avsluttet det når jeg hadde sjansen. Andre ganger priser jeg meg lykkelig for det.


Noen andre spillere stopper og venter på meg. De lar meg ikke gå alene. De trøster meg og dytter meg fremover. De prøver å kaste meg over den røde ruten, men har aldri klart det. Jeg begynner å bli lei av å gå den samme strekningen for så å falle tilbake. Gang på gang.


En viktig med-spiller fikk spillet sitt avsluttet før tiden. En spiller jeg lente meg mot i når de røde rutene ble flere og skumlere. De skiftet farge for denne spilleren, ga oss fritt leide over. Det gjør dem ikke lenger. Jeg må kjempe meg over.


Jeg er redd jeg snart er Game-Over...


Innlegg bilde


9 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.