Oppvåkningen

Hun banket lett på døren, nesten lydløst, urytmisk. Lyden speilet det hoppende hjertet hennes. Hun løftet hånden for å banke på døren på nytt og kjente hvordan hånden skalv svakt der den hang i luften som en dirrende kolibri foran døren. Hun pustet dypt inn, som for å suge til seg mot og lukket øynene et øyeblikk. Bak øyelokkene hang skremmende bilder som stadig sprang frem fra sinnets mørke kroker. Hun kunne se seg selv på knærne, hendene foldet ydmykt i fanget, det gyldne hårfestet ømt etter den faste hånden, et bedende blikk i øynene som slapp en liten tåre frem mens Han sto foran henne og kikket ned.

Hun beveget hånden for å banke på nytt men døren gled innover og hun ble stående og se på Ham med hevet hånd som hun senket sammen med blikket og det rødmende ansiktet.

-Kom inn, sa Han.

Hun gikk inn i gangen og tok av seg skoene, det var mørkt i gangen og Han sto i den lyse døråpningen. Et sort omriss.

-Ta av deg resten.

-Hva mener du? Sa hun og kikket blankt mot Ham. Måtte hun ta av sokkene hos Ham?

-Ta av deg resten av klærne.

-Skal jeg bare kle av meg, her i gangen? Nå? Mumlet hun vantro ned i gulvet. Hun hadde fortsatt ikke klart å se ansiktet hans tydelig.

-Gjør som jeg sier. Stemmen hans var rolig og hverdagslig. Bestillingen var like nonchalant som kaffen han hadde kjøpt da han sto ved siden av henne på kaféen tidligere på dagen.

-Men.. stemmen døde ut. Hun nølte. -Jeg forstår ikke.

-Ikke diskuter med meg. Gjør som jeg sier, gjentok Han.

Hjertet hennes slo hardt i brystet og hun sto som lammet og stirret på skoene sine. Hun kunne bare plukke de opp og gå. Hun kjempet mot fluktinstinktet.

-Kan jeg ikke komme inn først bare? Hun prøvde å virke munter i stemmen, men bønnen falt stille til jorden.

-Ta av deg klærne.

Hun visste ikke om hun skulle gjøre som Han ba om, le eller løpe av gårde. Det var jo helt absurd å stå og kle av seg alle klærne i gangen til en fremmed mann før hun fikk komme inn. Men hun hadde kommet, og hun hadde visst at før kvelden var omme ville klærne falle likevel. Hun begynte å kneppe opp blusen.

-Nei, ta av buksen først, sa Han.

Hun senket hodet og løsnet knappen på den trange olabuksen.

-Jeg tenkte mye på om jeg skulle komme eller ikke, sa hun. Men etter praten vi hadde på kafeén..

-Du kan snakke om det siden, avbrøt han.

Buksen var trang og hun ålte stilltiende et ben av gangen ut av den.

-Trekk trusen ned til knærne.

Hun stakk tommelene usikkert inn på hver side av trusen og trakk den forsiktig ned til den hvilte under lårene og sto der med hendene langs siden. Hun visste ikke hva hun følte. Der sto hun i bluse og sokker, med trusen rundt knærne. Han så på Ham og møtte blikket hans da han beveget seg nærmere.

-Hvis du vil stoppe her, så er det greit, sa Han. Du kan gå nå, eller når som helst. Vil du gå nå?

-Nei, jeg tror ikke det. Øynene lete etter noe å hvile seg på men de flakket fra Ham til andre steder i rommet. Ansiktet hans var skremmende og tiltrekkende på samme tid. Hun tenkte seg om et øyeblikk.

-Nei...Jeg vil være her, presset hun frem og rødmet igjen.

-Fint, Jeg vil også at du skal være her. Jeg vil ha deg. Hvis du vil avbryte vår lille seanse så sier du bare "jeg vil hjem", Hva skal du si?

-Jeg vil hjem.

-Flink jente. Før du fortsetter å kle av deg...du må gjøre som du får beskjed om, med mindre du vil gå. Jeg har til hensikt å bruke deg, som det faller meg for godt. Du vil sannsynligvis oppleve noen av tingene jeg ber deg om å gjøre som ubehagelige. Er du villig til å adlyde meg?

-Ubehagelige?

-Ja, ting som kan være smertefulle og ting du sannsynligvis på det nåværende tidspunktet vil betrakte som uanstendig eller upassende. Du vet innerst inne hva jeg snakker om. Er du villig til å adlyde meg?

-Ja, sa hun forsiktig og kikket ned på hendene sine som vred seg som om hun prøvde å vaske av seg noe, kanskje fortiden.

-For det andre, så er det dette med dask.

-Dask?

-Når du er sen om å være lydig eller vrien, så får dask. Han så på det undrende ansiktet hennes. Ris på baken, sa han forklarende.

Hun kunne ane undertonene av et smil i stemmen hans, men det syntes ikke på ansiktet.

-Å.. hun kremtet. Det begynte å gå opp for henne hvorfor hun sto der med trusene rundt knærne. En følelse av frykt vellet opp i henne, all hennes oppmerksomhet flyttet seg til baken hennes som ufrivillig begynte å forberede den ferskenaktige huden.

-Herregud, hva faen holder jeg på med? Tenkte hun. Men innerst inne visste hun at dette ville skje før eller siden. Hun hadde tenkt på det ved mange anledninger, avfeied de komiske tankene, men de dvelte i henne og presset seg frem igjen nå, som de stadig gjorde i møte med Menn som Ham. Hun følte seg liten, blottlagt og sårbar. Det var skremmende og tennende på samme tid. Elektriske strømmer av spenning løp langs ryggen hennes og ned insiden av lårene.

-Hva tror du kommer til å skje nå og hvorfor?

-Du kommer til å gi meg ris fordi jeg ikke begynte å kle av meg med en gang. Stemmen hennes var anstrengt. Hun hadde ikke drømt om at hun skulle være i denne situasjonen da hun sto opp den dagen. En vill følelse vellet opp i henne, en trang til å kaste seg ut i det ukjente, la det stå til.

-Hvordan vil du gjøre det?

-Snu deg rundt og bøy deg ned med hendene langs siden.

Hun gjorde som Han ba om. Hun sto slik en stund uten at noe skjedde. Hun kikket bakover mellom knærne sine og så Hans urørlige og avslappede kropp lene seg inntil dørkarmen. Han sto bare og kikket på henne. Hun vrikket ukomfortabelt på baken og prøvde å forestille seg hva Han så, det var opphissende å prøve å se seg selv gjennom øynene Hans når hun sto slik. Hva tenkte Han på, kunne han se at hun var opphisset? Hun ble skamfull og følte seg mer naken enn noensinne. Hun lurte på hvordan det ville føles å bli dasket, men skjøv tanken ut av hodet.

Han visste hva som foregikk i henne og lot henne leke med tankene mens han nøt synet av de avslepne varme kulene som smilte mot Ham. Han så på konturene av jentas kjønn som hvilte under skinkene som en uplukket frukt. Han kunne skimte i halvmørke en strime av blank fuktighet omkranset av kjønnsleppene dandert som en orkide over en fyldig klitoris. Han likte det han så og smilte selvtilfreds. Han hadde ikke tatt feil av henne. Han gjorde aldri det. Cappucinospøken i kafékøen åpnet vei til å dele bord, et par sigaretter og samtalen hade dreid, uten at hun hade skjønt det mot en vei der hun åpnet seg, fortalte Ham ting hun aldri hadde fortalt noen før. Invitasjonen til et kveldsbesøk kom raskt etter.

Hun så at han beveget seg mot henne, snudde ryggen til og stelte seg inntil henne på siden med ansiktet vendt samme vei som den blottlagte stussen hennes. En arm smøg seg bestemt ned rundt livet hennes på motsatt side av kroppen og presset henne mot Ham, den ene hånden hans trykket fast mot toppen av låret hennes. Det demret for henne at et slikt fast grep om henne måtte bety at han ikke skulle avlevere noen slappe smeik.

Pusten hennes løp raskere. Den siste undrende tanken i hodet hennes før det smalt, var at hun hadde aldri følt seg så modig, fri og av alle ting full av begjær. Lysten hadde begynt å brenne i henne og hun visste at dette lille bålet som nå ble tent kunne bli til et flammende inferno. Hun forsto ikke seg selv, hvordan frihetsfølelsen hun bar i seg kunne henge sammen med å være halvnaken etter beordring, avgi løfter om lydighet og være tvangsholdt for å få en omgang med ris?

Hun hørte smellet først. Eller var det smerten som var øredøvende? Hun merket ikke at et skrik presset seg ut mellom leppene hennes. Overraskelsen var absolutt. Var det så inn i helsike vondt å få en smekk på baken da? Smerten avtok raskt og etterlot en brennende varme på stedet Han hadde latt hånden falle på. Hun gispet og prøvde å forberede seg mentalt på den neste smekken hun visste var på vei.

-Hold skrikene inne, sa Han.

-Ja men, jeg visste ikke at..

Det smalt på nytt og hun bet tennene sammen.

-For helvete! Tenkte hun og følte plutselig indignasjon og skam velle opp i seg.

Det smalt atter en gang. Skammen i henne lokket frem et raseri i hennes indre. Hun så for seg at hun tok igjen, at det var hun som ga Ham ris, sparket Ham, slo Ham så blodet sprutet fra det arrogante ansiktet. På det fjerde smellet mintes hun ordene "jeg vil hjem". Tårer hadde begynt å renne fra de sammenknepede øynene hennes og hun merket at hun ble våt i pannen.

-Tårer som renner oppover pannen? funderte hun, før hun ble bevisst på hodet hennes som hang mellom knærne. Hun mintes av en eller annen grunn hvordan hun i barndommen hadde pleid å ligge på gulvet på ryggen og se opp på munnene til de voksne som snakket og hvor morsomme de hadde sett ut i opp-ned virkeligheten. Var hun i opp-ned land nå? Hun forsøkte å konsentrere seg om raseriet. Hun ville ikke finne seg i dette. Det femte slaget mot baken sjokket henne ut av minnenes verden

-Jeg vil.. hulket hun, men stoppet seg selv. Smerten var overkommelig denne gangen. Hun hadde ikke telt slagene som haglet i sakte film mot den blottlagte enden hennes, men forsto at hun kunne takle dette og kanskje overkomme det. Baken brant som om hundre vepser stakk henne og i dypet registrerte hun overasket at begjæret fortsatt var der. Hun kunne kjenne hvordan kjønnet hennes svulmet, mørke fantasier som hun ikke turte å bringe frem for det indre øyet spøkte i sinnets låste korridorer.

-Du vil hva? spurte Han.

-Ingenting.. unnskyld, presset hun frem.

Hun bet tennene sammen og tok imot neste slag, hun kunne kjenne ereksjonen Hans mot hoften hennes. Hun prøvde å se opp på Ham. Hun kunne ikke se ansiktet Hans men hun sanset Hans begjær. Fattetheten var der, men en duft av villskap omga Ham. Hun begynte å ane på et nesten ubevisst plan hvordan hun påvirket Ham. 

Can I kiss your dopamine?.. sangen begynte å summe i hodet hennes. Can I smell your gasoline? Det begynte å gå opp for henne hva teksten dreide seg om, hva Han følte nå. Hun var Hans narkotika. A Perfect Drug.

Han sto stille nå. Stillheten var absolutt, brølende. Det sang i ørene hennes, blodet kokte og hun merket hvordan kroppen hennes hoppet og rykket, pusten var ru og hulkete. Hun gråt, men forsto ikke hvorfor. I brystet hennes var det latter, den grenset til å være hånlig. Hun nøt følelsen. Avmakten var borte og erstattet av det motsatte.

-Å kjære Nietzche, hvisket hun til knærne sine. Det var dette den forbannede Ex-phil foreleseren snakket om når han nevnte din "vilje til makt". Å overkomme seg selv, frelse, alt fallt tilsynelatende på plass i hodet hennes. Slik talte Zarathustra – Amen. Er jeg Übermensch nå? Det føles slik.

-Reis deg. Stemmen var fortsatt rolig, men det var en endring.

Hun gjorde som han ba om, ikke av frykt for mer stryk, men fordi hun ønsket det. Hun brant av adlydelseslyst. Hun kikket på Ham. Han kikket på henne. De tårevåte øynene gnistret og Han smilte av den lille haken hennes som pekte svakt opp mot den ene siden i en gest av nesten usynlig trass.

-Så du har våknet? Spurte Han retorisk.

-Ja. Hun våget et lite smil tilbake.

-Kle av deg resten av klærne og kom inn til meg når du er klar. Han snudde i døren og forlot henne til tankene sine.

-Hun tok seg god tid, pustet ut, lente seg mot veggen og nøt at det kalde panelet kjølte den røde ilden i huden hennes. Hun kjente på hvem hun var nå mens hun brettet klærne sine pent på kommoden i gangen. Da hun steg inn i stuen satt Han i en lenestol og betraktet henne.

-Kom hit, sa Han.

Hun smøg seg mot han. Ryggen var svai, skuldrene trukket tilbake og selv om hun kastet blikket yndig ned foran Ham var holdningen stolt. Han lot blikket gli sakte over kroppen hennes. De struttende brystene og den myke magen fylte Ham med et enormt behag. Hun vippet litt på tærne med hendene på ryggen og Han signaliserte henne ned i fanget hans med en enkel håndbevegelse mens blikket var festet til hennes. Hun krøp opp i lenestolen og inn i armkroken hans. Hun la hodet på skulderen hans, lukket øynene og sank ned i Ham. Det føltes som om hun var i ferd med å krympe til et eneste forsvinningspunkt. Ett punkt, der alt ved henne var samlet, all stafasje skrellet bort. Et sted der Hun var rendyrket, essens, Kvinne.

"Overgivelse gjør fri" hadde han sitert til henne fra den Tantriske vedaen Vijnana bhairav, på kaféen tidligere på dagen. Hun forsto nå hva han snakket om.

-Så du tenkte mye på om du skulle komme eller ikke i dag? sa han med en mild ironi i stemmen.

-Hmm? Hun kikket opp på ham og husket plutselig small-talken han hadde avbrutt i gangen for noen minutter siden. Det føltes som om det var flere måneder siden, i en annen verden.

-Nei, jeg visste at jeg måtte komme.

Hun lukket øynene igjen.

-Hva skjer nå? Hvsiket Hun.

Han lo varmt.

-Det er nå det begynner