Bad guys

Det er klart man skal gå for en bad guy. Deilige herlige bad guys, selvfølgelig liker vi liker dem, jeg et individ av hunkjønn, finner det helt naturlig å snakke på vegne av alle med lignende kjønnsorgan, og vi liker altså drittsekker!

De er attraktive, akk så mystiske, og jeg som den kvinnen og omsorgspersonen jeg er, undrer hva som ligger bak, jeg strekker mine armer mot hans rustning av “bædhet” for å nå inn til det myke og gode der inne.

Jeg vet ikke hva jeg setter mest pris på, den autismepregede med skjeggstubber som ikke evner å forstå det mest grunnleggende i kommunikasjon mellom mennesker, uten følelsesliv, eller de som kontinuerlig må holde folk rundt seg nede på grunn av deres manglede intellektuelle kapasitet og evne til å ta til seg kunnskaper, spesielt om innsigelser fra damer? En kombinasjon kanskje...

De humørløse uten ordforråd virker også artige, de litt sånn mystiske fra Marlboro reklamene, akk, tenk en sånn mann a! Cowboyhatt! De som puster ut røyken sin inn i ansiktet ditt under samleiet, og snakker svært lite fordi de ikke har ordforråd og går med skittent undertøy fordi de ikke vet hvordan man skrur på en vaskemaskin. (Sånt gjør da mamma?)

En skikkelig bæd guy er også en sånn som raller litt for full på pubben klokka fire om formiddagen, forteller rasistvitser og setter alle i forlegenhet ved å klype servitrisen i rumpa. Det kaller vi sex appeal!

Det kuleste med hele bæd guy prinsippet er alle ydmykelsene, det er herlig å bli tråkket på offentlig i alles skue, sånn at alle virkelig ser hvem som er sjefen. Fint er det også hjemme ved middagsbordet, foran TV-en. TV står alltid på hos bad guyen
Og det er deilig å bli skjelt ut fordi en har egne meninger, eller rett og slett bare eksisterer. Damer liker sånt. Psykisk mishandling er deilig!

Det er klart en liker utilregnelighet, det er særskilt sexy, og hvis han bringer med hjem noen kjønnssykdommer med det samme, blir alt enda bedre. En felles antibiotikakur lager samhold i forholdet. Man bør helst ikke drikke mens man tar medisinen, i hvert fall ikke pule andre, men han bryr seg ikke om smålige konvensjonelle regler. Han bryr seg ikke om samfunnets klamme normer, han gjør som han vil.

Også kan man se ut av sin lille by, sitt lille hjem og land, der ute, akkurat nå skjer det så mye hot, det er en hel verden der ute med så mange effektive måter å ydmyke og undertrykke kvinner på, jeg kjenner sprudlende iver bare av å tenke på det. Halliker, konebrennere, voldtektsforbrytere. Det er så mye godt der ute for oss kvinner!

Dette er jo såre enkelt, tenk, når en gruppering strukturelt blir utsatt for undertrykking er det jo helt klart fordi de liker å bli ydmyket. De dras mot nedverdigelser som kvinner i flokk trekkes mot den kalde og mystiske bæd guyen.
Vi vil i sannhet bli tråkket på og ha det jævlig!


Dameblader er litt forvirrende og selvmotstridende, “bad” er egentlig ikke bæd skjønner du, ikke på ånkli, det er nemlig ting som “selvstendig”, “egenrådig”, “følsom” faktisk, “annerledes,” og selvfølgelig “mystisk”.
Så det hele artikkelen sier er at damer vil ha en bad guy, men egentlig vil de ikke ha det likevel, bare en som har en rekke andre egenskaper som overhode ikke har noe med bæd å gjøre.

Så hva er en bad guy da? Han er kjip, en drittsekk, veldig lite pulbar, vulgær på en lite morsom måte, misogyn, rasist, ikke spesielt smart og han gjør seg faktisk best på tegnefilm. (Catman)


Bruk så fantasien, se for deg Cartman som voksen og prøv seriøst å forestill deg den dama som vil ha han.

(Og ikke minst: Vi har alle slags preferanser, lyster og fantasier, denne teksten handler ikke om hva mennesker gjør frivillig seg i mellom. Om folk i avtale frivillige rollespill vil ydmyke, bli tråkket på slå og bli slått er det en helt annen ting)