Velkommen til Neverland
Las Vegas-landet Dubai har tatt av. Lettet fra bakken og skapt drømmer som skal realiseres. Uansett. Umulige drømmer.
Jan,
4 år siden
Jeg er ikke sikker på hvor jeg er. Om jeg er i et land som skal bli en gang, eller om det faktisk eksisterer i sin uvirkelighet.
Halvtomsete i hodet etter seks timer i et trangt flysete uten søvn sitter jeg i en taxi og bretter nakken bakover for å se toppen av skyskraperne. Men toppen er ikke toppen. Ikke ennå. Toppen er en kran. Fordi noenogtretti etasjer skal bli over femti. Det sies at en fjerdedel av alle verdens heisekraner er å finne i dette lilleputtlandet. På flyplassen burde ”Velkommen til Dubai” vært erstattet med ”Be aware! This country is under construction.”
Men det er ikke bare kraner. Det er sand og grus over alt. Byggeplasser dekket av glorete reklameplakater som får bigboards langs norske veier til å minne om frimerker. Og bakenfor ruver rekker av T-formede fundamenter til det som skal bli verdens største metro. Tusen betong-T'er. Som overvektige telefonstolper.
Men alt er ikke ”under construction”. Noen skyskrapere er imponerende ferdige. En arkitektur som tilhører et futuristisk samfunn på en annen planet. Syltynne spir mot himmelen. Tårn med umulige sorte og speilbelagte buede utspring. Blankt. Skinnende grønt. Gull. Svart. Sølv. Hvitt. Harry. Så inn i granskauen Harry. Men likevel kult. Dritkult. Jeg får vondt i nakken.
Noen småting må kjøpes inn ved ankomst. Et par t-skjorter. Sandaler. Det er varmt. Over 30 grader ute. Inne på Mall of the Emirates er det kaldt. Aircondition-kaldt. Mall of the Emirates har 450 butikker, 75 restauranter, 14 kinoer og et innendørs alpinsenter som holder 4 grader minus, med skitrekk, slalombakker, akerenner og isskulpturer. Men du vil ikke fryse der inne. Heiskortbilletten dekker ski, støvler, skidress og lue. Det er tross alt påskeferie. Jeg rister på hodet.
Las Vegas-landet Dubai har tatt av. Lettet fra bakken og skapt drømmer som skal realiseres. Uansett. Umulige drømmer. Som ”Bawadi”. Utvikling av 60,000 hotellrom fordelt på 51 hoteller på til sammen 15 millioner kvadratmeter. Eller som ”Dubai Waterfront”. Et utbyggingsprosjekt til 20 milliarder kroner som skal stå ferdig i 2010. Eller utopien ”Jumeira Lake Towers”. 87 (ja, åttisyv) skyskrapere som skal bygges rundt en kunstig innsjø og som skal stå ferdig i år. Eller det mest vanvittige av alt sammen, Palm Islands. 3 palme-liknende komplekser av kunstige øyer utenfor kysten som skal romme tusenvis av villaer, shoppingsentre og fritidsområder og skal stå ferdig i 2013.
Og der er jeg bare så vidt i gang med listen av utviklingsprosjekter i den bittelille staten Dubai. Jeg har ikke pust til mer. Det er den totale galskap. Men på en eller annen merkelig måte likevel fascinerende. Jeg er svimmel. Klokka er halv to om natten. Hjemme er den halv elleve. Jeg bør visst sove. I morgen er det en ny dag i Neverland.
