En aften på Ivars...

Klokken var mange, den var passert 22 og viseren var midt i en sving. Jeg var svett. Rett fra sen vakt på jobb, stupte inn i dusjen og sprang ut igjen. Ny rekord. På med skjorte og pub-til-pub skoene. Tbanen skal jo på død og liv stanse på hver eneste stasjon. Makan. Jeg trippet med bena.

- Dette æh svsjshsaf banen til Mort'nsruuu
Vålengaslubberten ved spakene denne kvelden hadde ikke sin beste sesjon fremfor mikrofonen. Det var nesten som å høre seg selv synge karaoke.
- Neschte æh Gøh'land.

Sms'en hadde tikket inn noen minutter før, mens jeg stod på perrongen: "Don't arrange to have me, sent to no asylum. Det er i alle fall der vi er - Pigalle åpner 2300 pga lukket selskap" Jeg fingret litt med mobilen og gjorde meg klar til å gå av.

Jeg gikk raskt, rundet hjørnet og gikk inn portgangen til Asylet. Rettet ryggen og tok et overblikk over situasjonen. Der, så jeg egentlig ingen. Merkelig. SL'ere er jo et veifarende folk og tar litt plass når de først besitter et utested.

Det er mange som kjenner meg, flere jeg vil bli kjent med. Et trivelig folkeferd. Noen er bortreist, andre har fortsatt. Men det er mange som er nysgjerrige, f.eks Frøken Fryd. Men hey - jeg er bare meg.

Jeg spaserer over plassen, bøyer hodet, åpner døren og går inn. En god gammeldags dør, laget for folk under en meter og søtti centimeter. Varmen fra peisen slår i mot meg i det døren åpnes, over peisen henger et bilde. Det er brystvorten som drar blikket mitt til seg.

Aktmodellen har på seg en kjole, den høyre stroppen henger over armen og det høyre brustet henger ut. Mer enn en håndfull, vakker stor brystvorte og hun leker med fingrene. Ginger står det under bildet, jeg smiler og vender meg inn i rommet.

De sitter ved langbord, kikker opp når jeg kommer inn. Rosemalte brett vandrer imellom de som drikker. Jeg hører bruddstykker om tradisjon, fargekoder og annet pjatt. Jeg ler høyt og snur meg. Jeg snakker stille med meg selv, i det jeg går ut døren:
- ...en haug med idioter.

Jeg snur på en femøring og går ut, gjennom gården og finner meg plutselig ute på fortauet. Hmm, der var de ikke. Jeg går over veien og før jeg vet ordet av det står jeg utenfor Pigalle. Men klokken er ikke slagen, så jeg sklir tungt inn på 'Lompa. Et køhelvete og et tonn med mennesker.

Her er det bare å kjøre slalom, tenker jeg, satte stavtak og kursen mot de vakre, smarte og vellykede menneskene jeg antok var fra SL. Nettstedet som hadde utviklet seg til et lite samfunn. Hmm, det var akkurat som noe hadde laget ekko inne i hodet mitt. De ordene hadde jeg hørt før.

Jeg så etter noen gode, og mindre gode, venner hadde jeg fått gjennom nettet siden jeg logget meg på for første gang. Det hele hadde startet noen måneder bakover i tid. Mantraet sang i hodet mitt: Mang en gang hadde jeg hatt en utavkroppenbevegelse... ehhh...opplevelse.
Jeg smilte for meg selv og begynnte å vinke med hånden.

I øyekroken så jeg en rad med bord. Jeg hadde halvegs håpet
at de skulle være tomme, sånn 10 tomme langbord. Men neida. Det var stinn brakke, full pakke. Ikke så mye som en stingsild ville kunne presse seg ned ved et av bordene.

Gjengen jeg hadde sett meg ut satt selvfølgelig innerst. Jeg vinket og hun ene vinket tilbake. Jeg kom over.
- Er dette din?
Hun holdt opp en pakke med sigaretter. Jeg nikket, selv jeg som ikke røkte ble litt satt ut.
- Den lå her når vi kom ser du. Vi er leikaringen fra Storo, som har vært på fest nede hos BUL.
- Takk
- Jeg danset lenge med harAkors, men han forsvant etterpå.
Jeg stod der taus. Fikk meg liksom ikke til å si noe. Jeg ville si noe, men ingenting krysset leppene mine. Jeg la sigarettesken i lommen. Smilte, bukket og gikk derifra.

I det samme pep det i mobilen: "C'mon motherfucker! Kor e du?! Vi veeeenteeee....!" Jeg så opp og speidet over alle bordene. Nope. Ingen SL'ere. Jeg presser meg frem igjennom folkemassen og går ut på gaten. Jeg ser oppover, jeg ser nedover gaten. Nå er det jeg som fisker frem mobilen. Arthur svarer på 6 ringetonen.
- Hvor er dere?
- Vi er, vi er...
- Nå har jeg sett på Asylet, du var ikke pasient der, Arthur. Ikke var du på Lompa og ikke kunne du smite deg inn med ungdommene på Pigalle heller.
- Ka du så, mann!?
- Ingenting mann. Nå ser jeg bare masse mennesker utenfor Ivars...
- Bingo mann, det e oss, det e der vi e.
- Ok, jeg kommer.

Da samtalen avsluttes, pipler det inn en sms: "Ta med sigg, jeg er sugen på en blås - Jan". Alle tilfeller små de er og her kommer jeg med en halv pakke sigg i lomma. Jeg smiler mens jeg går bortover fortauet. Fremfor dørvakten ser jeg Arthur støtte en annen mann, i den andre hånden har han en Corona.
- Wolf, ta deg en sup!

Jeg lukker hånden rundt flaskehalsen, bikker bunnen brått opp og drikker et par store slurker. Det smaker søtt, det er liksom ikke øl. Jeg sender flasken tilbake til Arthur.
- Er de tom for øl, Arthur?
- Hæhæ, du drikker da du også.
- Jeg bare erter.
- Wolf, møt Espen. Han e kasta ut. Han e for full.
- Halloen mann, du er den andre som jeg har møtt som har klart å bli kastet ut fra Ivars...
- Ja du vet.

Espen er faktisk ganske drita, klarer ikke å stå støtt. Men han griper flasken med Corona og drikker. Arthur og jeg crosschecker og skjermer for vaktens blikk. Han ser oss sikkert, men gir faen. Jeg mumler noe om leikaring, Lompa og harAkors. Jeg har en gjenglemt pakke sigaretter + lighter i lomma. Selv om jeg ikke røker, tok jeg de med.

Jeg går ustøtt forbi vakten. Holder hardt på siggen, de blir garantert knurvete og skjeve. Jeg møter Jan, vi hilser og han gliser. Jeg forteller om røyken.
- Jøss. Gi dem til noen som røyker. Jeg røyker så lite og reiser
så mye at røyk er det alltid nok av. Men takk du! :)

Jeg ser meg ut en sliten mann ved disken, legger røyk og lighter stille ved siden av ham og forsvinner bort til den delen av baren hvor bartenderen regjerer. Jeg får meg en pils, skuer ut over lokalet. Ivars. En brun oase på østkanten av Oslo.

Hmm - en musikerduo står for underholdningen. Kledd i rødt og svart. Hun og han. Og hun har ikke BH og han bruker hodemikrofon. Aiii, her kommer country road igjen og jeg er tilbake på lokalet. Carpenter svinger damen rundt, mens han ser henne dypt inn i øynene, hun smiler tilbake. Et ekte smil, der hun blotter tennene. Hun lukker øynene, legger hodet bakover og ler mens de snurrer rundt og rundt og rundt.

Cherry henger i utkanten av dansegulvet. I det Carpenter passerer, tar hun ham på hånden. Hun lener seg frem.
- Jeg elsker å danse til Elvis...
Hun smiler. Og kikker lenger på ham.
- Forresten er du fantastisk til å danse...
Han ler og tar henne i armen og leder henne ut på dansegulvet. Selv smiler jeg stort, her kan jo noen kanskje finne tonen. En liten happening rett fremfor ølglasset mitt.

Livets tivoli. Berg og dalbaner, looper, gjentagende sekvenser. Pils etter pils, replikk etter replikk. De samme folkene, de samme stedene. Og ordene Jan, de looper, de kommer igjen og igjen. Lysten på røyk kommer, selv om jeg ikke røker. Og ute på dansegulvet snurrer de rundt og rundt.

Jeg tar en slurk. Går bort til Arthur.

- Så du det?
- Ka du så, mann!?
- Maleriet.
- Ka maleri?
- På asylet, det med brystvorta, Ginger.
- Nei, her e så my å sjå her. Skjebner, historier.

Arthur peker - vi ser bort på baren. Rekken av menn og kvinner som drikker er mer eller mindre opptatt av hverandre. En lang lure-hånd sniker seg bak ryggen på en øldrikkende mann. Hånden lukker seg sigarettene, rundt en annen manns pakke Marlboro Lights.

Arthur fryser blikket, jeg kjenner et røykesug når jeg ser det. Han er på åttende uka uten sigaretter, Arthur ser Marlboro Lights overalt.
-Æ må ha øl.
- Kjøp skikkelig øl da...
- Æ like Corona. Og mange!
- Ok, etter mange nok så er de jo ok...
- Det e liksom a touch of class, snobbete lime-båter stukket i tuten på flaska...
- Det er ikke mye Lime på Ivars da. Denne sjappa her er brun!
- Ja, det er nærmest en motsigelse: Ivars kro med lime-båter som farger: Mørk brunt vs Lys grønt!

Vi ler begge høyt og ser for oss de brune veggene i herlig limegrønt. Arthur går til baren og får sine Coronas. Med limebåter. Vi dytter limebåtene ned i øllet og drikker med velbehag. Maria vinker fra sofaen og Arthur forsvinner.

Jeg trengte ikke nevneverdig støtte, jeg hadde fått passende
støttepromille. Det prikket på skulderen, idet jeg snudde meg så jeg Jan fare smilende forbi. I sofaen holdt Alvejenta hoff. Venn og venninner lener seg ivrig frem. Ikke lett å få inn en kommentar der.

Sweet Home Alabama rykket i dansefoten, til og med denne duoen klarte å lage liv med denne sangen. Jeg trev tak i dama med det korteste skjørtet innen rekkevidde.
- Denne dansen er min...

Hun bare smilte og fulgte meg lett ut på gulvet. Det var tett som rushtrafikken fremfor Operaen klokken åtte om morgenen. Jeg trengte ingen klapp på ryggen. Dette tilkom Wolf. Dette klarte jeg helt fint selv. Jeg er på jakt. Ulven. Jeg svinger jenta rundt, hun dunker bort i noen som står i baren. Han tar tak i meg og sier tusen takk. Jeg ser noen dråper øl på genseren, smiler unnskyld og svinger det korte skjørtet rundt og rundt. Jeg synes å se en liten godbit under all jentestaffasjen som svingte seg fremfor meg. Jeg er Ulven og jeg er sulten.

Jeg leder piken, Klara, inn i hjørnet. Hilser så vidt på Professoren, på vei innover i lokalet. Han står tett ved et utspring, diskuterer tett med to studiner. Han er stadig på jakt etter gode sekretæremner. Mon tro om de ville la seg korrigere, ta instruksjon? Professoren liker orden. Litt rart å treffe ham her. Men han er stolt over sin evne til å plukke ut gode kandidater og går alltid grundig til verks. Selv om det betød et besøk til Ivars.

Jeg setter Klara ned på en stol, snuser inn parfymen. I øyekroken følger jeg rubinen i rommet. "The Lady in Red", vrikker seg frem i lokalet. Alle menn stirrer, også jeg. Håper bare at Klara ikke ser det. Hun har ikke BH på. To nydelige bryst vaier fritt på innsiden av blusen. Professoren stanser utredningen til de to kandidatene, han titter opp og blir med i koret av blikk som følger den rødhårede. Jeg bestemmer meg for å følge magefølelsen, fokuserer blikket, legger stemmen ned et par oktaver og brummer svakt inn Klaras øre.

Borte i sofaen har Jan krøpet nærmere hoffet til Alvejenta. I en ivrig passiar med Maria, nikker han frem på gulvet. De begge følger bringebærdropset ut på dansegulvet. Som tvillinger stirrer de etter henne. Det er flere enn Ulven som har store øyne. Rødhette, ta deg i akt!

Maria lener seg over mot Arthur.
- Du blir så fort varm, kjære. Er det Indian night i kveld, mon tro?
Arthur svelger, ser og svelger. Stirrer fascinert på kveldens røde fascinasjon. Hest hvisker han...
- Bringebærdrops er bra. Rips og kirsebær også, eh...?

Carpenter lener seg frem og vil delta i samtalen. Også han tilhører koret av blikk som kler av den røde jenta. Ser lenge på henne, vrir hodet og titter på Arthur, smiler og snur seg tilbake mot åpenbaringen på gulvet. Ut i rommet spør han forsiktig...
- Når blir kirsebær modne?

Det tikker inn en sms, Hansol, han undrer seg litt, men er positiv. "Det blir spennende å være med på fortsettelsen." Jaja, Hansol er i farta, på Grønland Tbanestasjon... Jeg legger ned mobilen og konsenterer meg om Klara igjen.

Til våre kjære lesere kan jeg da melde at Licota syntes at dette, nettopp dette, det du leser nå, var det første innlegget på lenge som faktisk fenget! Forfatteren rødmer kledelig, men ros må jeg jo ta med meg. Men altså, tilbake til Ivars...

HarAkors lener seg frem mot en svett nylig ankommet Hansol. Historien om leikaringen har vandret rund lokalet.
- Jeg visste ikke att jeg danset med noen spesiell i kveld... Og
iallefall ikke lenge? Det var som en drøm. Men ser du hun der?
HarAkors peker mot Saltkråkan, den fagre blonde jenta som sitter nederst i sofaen. Hansol nikker.
- Jeg danser gjerne en rolig klinedans med salty, he,he.
- Tror vi er mange som ikke hadde sagt nei til det, HarAkors...

Ginger, snur seg i sofaen og møter blikket til grekeren med det usedvanlig norskklingende navnet Ivar. Navnet fikk han under en grisefest på Skiathos i 1979. Ivar syntes navnet var coolt og brukte Ivar for det det var verdt etter han fulgte Dordis fra Groruddalen hjem til hennes toroms leilighet i 7 etasje. Han fulgte med henne, etter hun hadde hatt et lengre opphold på tavernaen hans på Skiathos.

Mye bekk har strømmet igjennom springen siden den gang. Ivar er nå singel og sitter tett ved. Stakkato, med en svak aksent av oliven, bjeffer han som en mitraljøse.
- Kom. Vi trenger deg. En omgang Yatzy!
Ivar reiser seg, tar hånden til Ginger og leder henne ut på gulvet. Hun følger lydig etter. De vender til venstre og går mot den diskre røde døren, bakerst i lokalet...

Carpenter reiser seg raskt, følger etter paret inn den røde døren.
- Strike?...
Stemmen er lav. Han ser flomlyste baner, bowlingsko og lyden av kjegler som faller diskre. Han ser Ginger og Ivar sette seg ned, snøre på seg de kledelige røde og hvite skoene som ser ut som om de har rømt fra et cirkus. Carpenter sukker, ser seg rundt. Plukker opp en metafor som ligger og slenger på bordet, titter litt på den og gir den til Jan som passerer ham i lett passgang. Carpenter setter seg ned ved siden av Ginger.
- Kan jeg få en serie eller to?
- Selvsagt, Carpenter. Den som taper, sponser neste runde. Og jeg tror du må ta i litt. Ivar er Bowlingmester fra Skiathos...
- Deal!

Alvejenta blunker to ganger borte i sofaen. Rommet svinner, personene går over i hverandre. Det er vanskelig å skille venn fra flørt. Men stemingen er god og hun er ennå dronningen ved Sofa-Hoffet.

Maria svinger seg over gulvet.
- Glimrende Dice, stor dansing. Men du er ikke den eneste.
- Den enste hva?
Jeg tørker svetten av pannen.
- Du skal ikke se bort fra at det er flere Ulver til stede i kveld...
Hun smiler og blunker til meg.
- Hva mener du?
- Hvordan blir det når jegeren jages?
- Snakker du bare i gåter eller?
Hun bare ler, blunker og nikker mot det korte skjørtet som nå står ved baren og får drinker av julenissen i sivil. Jeg snur meg og Maria glir bort til sofaen og blir hoffdame til Alvejenta.

- Hvem er rødhette og hvem er bringebærdropset?
Spørsmålet henger i lufta, akkurat så lenge som tiden det tar for et løv å falle fra grenen til bakken.
- Det gjstår å se, Alvejenta.
Maria drar fingrene igjennom håret. Smiler, nikker og hinter mot henne som danser ute på gulvet.
- Noe rødt, besnærende, noe til å spise opp, noe som lever i vår fantasi, kanskje?
Alvejenta nikker og begynner å stirre hun også.

Arthur slenger seg ned i sofaen.
- Bringebærdrops, tyttebær - røde damer, røde lepper -

brystvorter, syngedamer. Jeg har drukket såpass mange

coronas at det hele begynner å fortone seg som tåke. Rød

tåke, lysegrønn limetåke - heh-heh.
Alle jentene ler og Maria gir ham en klem. Spøkefullt klemmer hun ham på armen.
-- Så mange damer Arthur: Vil du ha en Viagra?
-- Aldri i verden!
-- Vil du ha noe sterkere enn Viagra?
-- Jeg trenger da ikke V-I-A-G-R-A..!

Hoffet sklir ut av sofaen mens de flirer høyt, de har skjønt at spøken til Maria ble tatt seriøst tatt opp av Arthur. Han smiler litt og skjønner at han har blitt tatt ved nesen.

Han rødmer litt og kommer på bedre tanker - tåken letter et øyeblikk og han sier noe om alkoholinntak og evne.
- Men jeg takker ja til "noe sterkere enn Viagra". Noen?
Maria gliser, åpner vesken, tar ut pakken med bringebærdrops, gir Arthur et og sender ham i retning baren.

Arthur legger den lysrosa pillen, eller dropset om du vil,  (ikke rød, ikke limegrønn) i venstre lomme og går ut i lokalet med ny selvsikkerhet. Baren neste! Folkene glir forbi, nesten som en dans. Alle danser. Han vil bare ha øl...
- Der danser Ulven. Hvem danser med Ulven?
- Skal du ha øl eller skal du danse?
Bartenderen lander dansefoten.
- To Corrrona...

Det er bestemor som danser med ulven, men ettersom ulven

er blitt litt skjev i skøytene og det er dunkel belysning i

lokalet så svever ulven i den villfarelse at det er lekre lille

Rødhette han svinger rundt på gulvet. IngenEngel gliser sleipt. Her ligger grunnlaget for en liten tragedie...

Ulven begynner å bikke litt med hodet. Jammen sikler han

også, midt i mellom airbagene til sin *hikk* danschepartner. Alkoholen har gjort sitt. En null til Baccus!

Brått løfter han på hodet og gliser. Han kom nemlig på hva

slags pille Arthur fikk med seg hjem. Rosa piller tar man

ikke, med mindre man vil våkne med mannsen dagen

derpå.

Mannsen kan ikke kureres med bringebærdrops. Inntatt på den ene eller andre måten. Det går rundt og rundt. Plutselig går rødhette i bakken, en halvliter flyr stille igjennom luften på en måte som en fjær ikke kan. Veteranene på Ivars har sett dette før, de reagerer kjapt, de beveger litt, akkurat nok. For ukjente ser det ut som om tiden fryser. Glasset flyr igjennom rommet, bevegelser stanser, steg taes til siden, det dukkes, folk reiser seg.

Glasset flyr ensomt igjennom rommet. Treffer ingen. Alle viker. Erfaring og beslutninger tatt på millisekunder har frigjort glassets ferd. Med stumbt klank, treffer glasset vinduskarmen. Øyeblikket er forbi. Bevegelsene er igjen normale, tidsvakumet er over.

Og ingen bryr seg. Et minne som kan avsløres i en tekst. På gulvet drodler rødhette videre. Og duoen spiller ennå opp til dans. Arthur krangler seg igjennom dansegulvet med sine ølflasker.

Carpenter stanser ham og skåler. Peker mot dansegulvet og Ulven som strever med å få rødhette på beina.
- Ulv i fåreklær?
- Kanskje, kanskje et lam. Ho 'e i alle fall lam
- Hehehe.
- Gutter, spiller dere?
Det er Ginger som smyger seg frem.
- Ka skal vi spille om.
- Hehe, hva har du lyst til å spille om da?
- Øl...
Carpenter er kjapt frempå
- Og korsn ska vi gjøre det, Ludo?
- Ludo ja...
- Jepp, er god med terning...
Ginger nikker og nikker mot baren. Inniblant sjakkbrett og backgammonbrett lyser ludobrettet opp i hyllen over spritflaskene.
- Er du voksen nok for oppgaven da, Carpenter?
- Moden?... Vel.. Jeg spirer da litt sånn innimellom...
- Deal, da henter du brettet. Vi setter oss i sofaen så lenge.

Ginger styrer Arthur mot sofaen og ser langt etter Carpenter som går i baren etter Ludo'en. Alvejenta ser på duoen som har satt seg.
- Skal du være med å spille Ludo?
- Ludo?
- Ja, du vet. Om øl....
- Hvorfor ikke. Her skjer da lite, som jeg er blind. Jeg kan liksågjerne spille Ludo som om noen som var ute etter meg.
- Deal, da blir vi fire. Arthur, deg, Carpenter som kommer med brettet og meg.
- Ok da, hehe. Jeg har null radar når det gjelder sjekking, så jeg kan like gjerne spille Ludo.
- Du kan da vinne øl da, du er jo ikke helt lost her.
- Hehe jepp er totalt blind... hehe

Maria kommer til, ser på den edru gjengen som putler med ludobrikkene, ølglassene og dialogen som fall. Hun legger hodet bakover og ler seg skakk. Diceman kommer og trer støttende til. Det er like før hun faller i gulvet. Gin&Tonic spruter rundt henne, isbitene smeller som hagl på dansegulvet.

Ivars var for lengst gått tom for skikkelige glass, halvlitersbøtter ble brukt til alt fra Irish Coffe til Dry Martinis. Men alt og ingenting fortjener betegnelsen Dry på Ivars i kveld. Hun ler og ler. Bortsett fra Ludobrettet, samt en og annen kommentar, er alt fuktig i aften.

- Verken drops eller knips.
Arthur rister terningen hardt, skal rulle den på brettet. Slå en kongesekser, med trøkk!Men gravitasjonskreftene og tyngdekraften gjelder ennå på Ivars. Terning spretter over brettet, ned på gulvet og langt ut på dansegulvet. Nok får være nok. Når en mann ikke kan rulle terning på brett, er kvelden over. I siste rest av bevissthet fikk Arthur en åpenbaring. Han reiste seg og sa høyt ut i rommet:
- Det blir ikke no knull i kveld, frøken!
Han pekte Maria.
- Få meg hjem...

Arthur stakk hånden i lommen, tok opp Hestepeis-tablettene - noe sterkere enn Viagra, gav de til Espen, hektet seg på hånden til Maria på vei til drosjen - sa adjø til noen på veien. De snublet nesten over Rødhette, som ennå crawlet på gulvet, på veien ut.

Vel ute helte Maria Arthur ned i baksetet på Hyundai-drosjen. Jan brøytet seg frem, gav de begge en klem
- Her var det mye god litteratur gitt.
- Ka?
- Hva?
- Nuvel, kjør de hjem, kusk. Med det samme!
Jan smeller bildøren igjen og går smilende inn i lokalet.

Det er ute på dansegulvet det skjer. En halvliter sikkel så ut til å skulle flyte over i munnen til Ulven. Rødhette har klart å karre seg opp i stående, hun triver av seg habitten og stiger ut og fram i sin fulle barm. Det var ikke stort hun hadde på, men det dekket det nødvendigste, tross alt.

Inne i drosjen forstod Maria at Arthur var full av faen og innså at det var bare å vente. Hun tok en bit av ostepopen hun hadde gjemt i håndvesken. Hun pikket lett i alt det gule og lurte på hvordan det hele begynte hadde begynt. Hun så igjennom vinduet på Ivars at Rødhette kledde av seg. Hva var det den røde forsøker å vise henne, vise alle, i all sin nakenhet?

Akkurat nå er forfatteren på vei mot toalettet, da han finner et lite stykke Hollywood gjemt bak døren, på vei ut i gangen. Bak døren, langt på vei inn i skapet finner han et filmsett, i mikroformat. Kameraer, lyskastere, små hus, små biler, mikrofoner, ledninger tynne som sytråder.

Mikropersonene er omtrent 10 cm høye. Stemmene er lave, høyfrekvente pip. Forfatteren blir stående et lite øyeblikk, observere hvordan de setter opp en scene. Det er da det skjer, alle er på plass, lyset er satt, skuespillererne tar sine posisjoner, like før de skal til å rope "Action"... Regissøren snur seg, titter opp på forfatteren og tar sin megafon.
- Skal du stå der lenge?
- Neida... Men hvor lenge har dere filmet her?
- Siden sist uke. Vi ble med den rosa elefanten hjem etter besøket på Ivars...
- Jeg forstår.
- Men altså, skal du stå der og ødelegge opptaket eller skal du lukke døren eller?
Stemmen var vennlig kommanderende. Og forfatteren smilte tilbake, og kjente at det virkelig trykket på nede i blæren.
- Ok gutter, jeg gleder meg til å se resultatet.
Og så lukket forfatteren døren til filmsettet og gikk på privatkontoret. Mens trykket letter, vandrer vi elegant tilbake til Ivars...

Hun sank sammen i baksetet. Arthur veltet seg viljeløst frem og tilbake alt etter som veien buktet seg. Det var på tide med handlig, dette var jo en liten nedtur. På tur hjem med Corona-mannnen...
- Maria er aldri, nesten aldri ,den som går først.
Hun gjentok mantraet noen ganger. Tenkte seg litt om. Lente seg frem og hvisket noen kommentarer til taxisjåføren. Bilen stanser omsider, sjåføren og Maria hjelper Arthur inn. De lemper han meget uelegant til køys. Hun betaler tikkebilmannen og sender han på dør.

Etter å ha etterlatt Arthur i den kommende Mannsen-tilstanden, åpner hun klesskapet og går beserk. Det går raskt, snart plystrer hun på en kusk. En Volvo V90 svinger på fremfor huset.
- Til Ivars, Pronto!
Sjåføren gjør store øyne, men kjører raskt nedover til byen igjen.

Hun hadde bestemt seg for å returnere incognito, i sin hvite sari, svartmalte, oppstrekede øyne, avsluttet som en liten piskesnert ut mot sidene. Sjelens speil var blankpusset; fyrrigheten lar seg ikke skjule. Det bobler i henne.

I kveld skulle Ivars bli Bollywood! Hun fantaserte litt om Saltkråkan, som lignet en rød, vakker fugl. En sommerfugl med rød, flagrende cape, som på silkeputer gled igjennom lokalet var hun i direkte, hemmelig kontakt med Rødhette. Som nå var uten hette. Hun memorerte bildet som det siste hun hadde sett fra Ivars. Hun forsto nå den kryptiske meldingen fra Bringebæret som hun hadde fått på sms tidligere på kvelden.

Maria så for seg det røde. Rød pluss hvit. Kontraster. Det sorte håret ville gjøre det hele akk så dramatisk. Puls, kom til oss. Her skulle det danses! Og det skulle bli handbak og benkrok, det var sikkert og visst. Drosjen stanset brått utenfor Ivars. Hun betalte med VISA-kortet og åpnet bildøren. Røykerne utenfor Ivars delte seg som rødehavet for Moses. Maria gled inn på en bølge av blikk.

Inne hadde duoen satt frem karaokemaskinen, hun grep tak i mikrofonen, blunket forførerisk til Elvis som var midt inne i Suspicious Minds og hoppet rett inn i andre værs. Applausen truet med å sprenge rutene på puben, taket ristet i sammenføyningene.

Maria lukket øynene, sang sin sjel ut og la seg inn i harmonisk samklang med Kongen. I det den siste tonen døde ut, vibrerte scenen av den tordnende applausen. Elvis lente seg frem, kysset den hvite sariprinsessen på kinnet, fra bak i lokalet blåste Rødhette kyss til Maria. Kinnene brant og hun begynnte å bane seg veg frem mot henne. I øyekroken så hun Mayken og Ivar gjøre seg klar til nok en duett.

Etter att Ludo-Ulven hadde takket for seg, terningen var forsvunnet, døde hele Ludo sesjonen av seg selv. Det hele ble løst av at Carpenter kjøpte en runde med øl til alle spillerne. Applausen fra dansegulvet fanget også oppmerksomheten deres. Alle gjorde store øyne over Marias Hvite sari.
- Chicken tikka masala!
- Chicken tikka masala!
Carpenter hopper opp og ned i sofaen. Ropene hans gjorde ikke mening, men han måtte rope noe. Og dette var det som falt ham inn i hodet.
- Chicken tikka masala!

Selv harAkors, den selvutnevnte danseløven, tok to kjappe steg, vrikket på rumpa og pumpet armen opp og ned i luften, satte fingrene i munnen og plystret skringrende. Alvejenta lener seg frem og sier lavt til bordet
- Han er god til å kline og jeg kan late som jeg kan danse!
Alle ler og Alvejenta rødmer litt.

Ginger ser opp, griper ned i veska og kommer opp med to lodd.
Slipper de ned, vader over en stor dam med øl. Hun er på vei ut på dansegulvet.
- Jepp..alea jacta est.
Hun slipper loddene.
- Nå har jeg steget over mitt Rubicon...
Hun peker på den store dammen med øl og blir med i kaoset fremfor scenen. Plutselig befinner hun seg rett fremfor Rødhette og Maria.

Det røde, hvite og sorte går i hverandre, som en virvelvind. Tett er pikene og Ginger stirrer.
- Maria, du er slående vakker... Du ville vært vakker om du kun er iført en striesekk!
Maria rødmer litt, trekker pusten og ser opp på Ginger.
- Takk! Den trengte jeg ekstra mye i dag!
Ivar brøyter seg frem med....

To Be Continued...