Solkysten

Når motivene er vakre, teller det fototekniske ikke så stor rolle, tenker jeg fra en svært varm havkant i dag. Og viser stolt fram bilder tatt med nytt digitalkamera.

Tross både skygge, vind og tærne i sjøen, renner svetten. Nå skal svømmeføtter og dykkemaske på for årets crawldebut, jeg gruergleder meg. Ha en deilig lørdag!

Mot nordøst, mest øst, ligger øygruppa Bolærne. Og bakenfor rett over Oslofjorden ligger Østfold. I forkant vokser et sivslag som er truet av utrydding. Folk skal ha plener og beder til sjøen og naturen må vike.

Nærmeste øya er Bjerkø, Odd Nerdrums barndoms ø. Her lå han gjemt i skogranden, gjemt fra regattapress og ble stimulert i fantasien. Hvite seil ute i fjorden ble til haitenner.

Veslebåten min er flyttet grunnet bryggerestaurering. Tidens tann virker sterkt i strandsonen og yttergrygga skal repareres. Den over hundre år gamle steinbrygga, den tåler tiden bedre.

Samme retning annen vinkel. Ripsen rødmer svakt. Venter på flittige fingre etterhvert eller trosten. Ofte det siste.

Mot syd, lyskastene fra Færder synes her. Færder, med landets fleste soldøgn. Ikke aller verst det.

Båthavna har blitt fornyet og forlenget, den stenger nå halve sundet. Men hvem kan og vil nekte folk å ha båt og komme på sjøen.

Det nærmer seg kveld og vinden har løyet. Havflaten ligger blank og blå, bare avbrutt av små mørke krusninger. En ærfuglmor danner formasjon med ungeflokken på svøm bak. Normalt går de tett inntil land, men stor båttrafikk forstyrrer ruten.

Små øyeblikk av velsignet ro i skumringstimen. Vedmodig og vakkert. Dag går over i natt og liv går over i død. Slik er det.