Lettere traumatisert - hva gjør jeg her, egentlig?

Egentlig er det litt ironisk at jeg fant ut at jeg skulle bli med i ett slikt nettcommunity ved navn SexyLiving. Rett og slett fordi jeg føler meg langt fra sexy eller å ha et "liv"

For å ta det korteste og kjedeligste først - jeg er kjemistudent og alenemor. Og trives med det. Men å ha et "liv" som mine noe yngre medstudenter... det har jeg ikke. Jeg er på skola, på tur til eller fra barnehagen eller hjemme.. En skjelden gang sosialiserer jeg. Men til og med i kantina på skola sitter jeg og leser fag.

Deretter til det litt lengre og litt mer tragiske...

Hvorfor sexy ikke er særlig tilstede for min del.

Jeg var kjæreste, samboer og deretter gift med en kar i 7 år. Flyttet ut derfra sammen med kiddo for ganske nøyaktig 6 mnd siden.  Egentlig har jeg ikke noe som helst behov for en ny partner, men jeg har derimot behov for å lufte ut ting som skjedde.

Min partner var avhengig av nettporno. I starten var pornoen bare et supplement og jeg så ikke noe problem i det. Etterhvert ble det mer og mer porr og mindre og mindre sex, samtidig som pornoens art ble grovere og mer fetish-preget. Det var ikke bare det at jeg ikke delte hans facinasjon, men ble direkte avtent av hans greie. Syntes hele greia var ekkel, rett og slett.

Og sexlivet døde.

Masse styr med både kjemisk påvirkning av potens til samtaleterapi... Klarte å blåse liv i samlivet flere ganger, men til slutt ble det alt for mye. Ikke bare hadde vi ikke minimalt med sex, han foretrakk for faen meg porno, satt arbeidsledig hjemme og lot ungen ha lange dager i barnehagen for å ha anledning til å sitte og dra i kuken mens jeg studerte...

Jeg fikk nok, tok ungen og flytta.

Men hva nå? Jeg har egentlig et greit forhold til x'en, kiddo har det kjekt, men.... likevel sitter jeg her med en følelse av å være mindreverdig, ikke attråverdig.

Så da er det jævli ironisk at jeg poster det på en plass som dette....