Tårer. En forbannelse?

Så sitter man her en søndagskveld og filosoferer igjen... Tårer. Hva er det med disse salte overskuddsdråpene som kan sette folk helt ut? Og jeg tenker spesifikt på der man blir rørt til tårer. Hva utløser et angrep av akutt tåretrilling på den måten? Hormoner? Et trist sinn? Uoppfylte ønsker? Erfaringer? Eller mangel på sådane? Neimen ikke greit å si.

Det jeg vet er at det kan være plagsomt. Jeg er jo egentlig en liten tøffing som ikke griner for hva som helst, bare spør de som kjenner meg! Men av og til så skal det lite til før det lugger i hjerterøtter og tårekanaler... Som når jeg ser på tv. Og noe utløser det hele. Noe søtt. Noe romantisk. Noe trist. Og med tilhørende musikk i bakgrunnen er det hele opp og avgjort. *Pling* - tåretrill...

Det er ikke uten grunn at de faste ingrediensene på stuebordet mitt utenom fjernkontroll, mobil, penn og skriveblokk, er en stor eske KleenEx. Og dette startet først etter at jeg sluttet på hormoner i sprøyteform, den såkalte p-sprøyten. Hm. *Lightbulb!* Kan skylde på for mange hormoner! Eller mangel herav... Uansett, det er plagsomt.

Eller kanskje jeg skal se på det fra en annen vinkel? Som mange små og salte rensekurer. Og kanskje det er bedre med det enn et par storrengjøringer om året. Jeg er tøff! Selv med en liten tåre i ny og ne. Med fare for å virke sippete - jeg får vel bare godta at tårene triller i tide og utide. Er ikke så mye jeg får gjort med det likevel, mistenker jeg.

Pokker, tomt for KleenEx...