Poseideon og Crawleren
havet lengsel forening
Sirenia,
3 år siden
Poseideon og Crawleren
- Kommer du snart, kommer du snart, maser havet der det ligger og vugger dovent, venter og sukker.
- Snart så, snart så, svarer hun mild og lengtende.
Og snart er hun klar. Og hun lar seg slippe inntil Poseideons trygge og varme favn. Han tar i mot like lengtende som henne. Snart frigjør hun favnen og begynner å bevege på seg i rolige døsige tak. Hun puster dypt og sakte. Albuen løfter armen høy bakover og opp for så å bryte den stille havflaten raskt. Den flate håndflaten presser vannet tilbake og gir god framdrift. Men mest framdrift får føttene forlenget av lange svømmeføtter. Små knekk fra hoftene med strake ben, gir stor fart der hun etter hvert fosser fram.
- Har du det godt nå, smiler Poseideon tilfreds.
- Mmm, nå har jeg det uendelig godt, sukker hun matt og tilfreds tilbake.
Kjærligheten mellom de to tar aldri slutt, han ligger og blunker og venter på henne nå. Livslang og trofast kjærlighet som aldri blir verken slitt eller ødelagt, som vokser seg sterkere og dypere og ømmere og inderligere med årene.
- Kommer du min kjære, kommer du.
- Jada, kjære, jeg kommer nå.
