Sex og musikk

Jeg vil påstå at musikk kan være pirrende, følelsesmessig besettende, ja rent seksuelt utfordrende. Hos urfolket har musikken alltid hatt en funksjon i tilknytning til det seksuelle. Trommene. De stadig gjentatte korte strofene. Om igjen og om igjen. Mer og mer intenst, inntil ekstasen.

Jeg var kanskje elleve eller tolv år da jeg første gang hørte den beaten som kjennetegner rock og pop. Det var Elton Johns Honkey Cat. For dere som ikke kjenner sangen, kan jeg fortelle at den har en synkopert og støtvis rytme i samspillet mellom piano, bass og trommer som jeg fortsatt opplever som suggererende. I min tidligste pubertet ga denne låta meg ukjente følelser i underlivet. Det var som om den uttrykte selve samleiet.

Senere har jeg vært opptatt av hvordan musikken kan fremkalle seksuell opphisselse. Gjenkjennelsen. Slik to elskende opplever hverandre om og om igjen. Klangene. De spesielle akkordene og overgangene som fremkaller akkurat den stemningen i oss. Den hese jevne rytmen hos Creedence. Stones’ monotone og hamrende bass og enkle gitar-riff som bakteppe for Micks forførende stemme. Disco og funk som gjør det umulig å ikke bevege hoftene. Jazzens forførende toner, enten de suges ut av trompeten av Miles Davis eller stønnes av Stan Getz gjennom saksofonens sexy stemme. Og metallgruppene. Sammenhengende kraft treffer mageregionen og blir til et ønske om å bli tatt hardt og lenge.

Men også i klassisk musikk kan vi oppleve seksualitet. Mange smiler oppgitt av evige arier fremført i en affekt som aldri tar slutt. Men er ikke det nettopp slik spenningen er mellom to som begjærer hverandre? Et  evigvarende sug etter en annens berøring?

Andre som har seksuelle erfaringer med musikk?