Glade jul, hysteriske jul.

Jeg elsker jul. Nei, foresten. Jeg elsker TANKEN på julen. Hele året går jeg rundt å gleder meg til julen. Musikken, luktene, maten og gavene. Tankene rundt det hele er så utrolig romantiske, men desverre så er ikke virkeligheten like roserød.

Allerede i midten av oktober så jeg de første flaskene med julebrus, de første pakkene med julemarsipan og sylten dukket opp i butikken. Når spørsmålet om hvorfor julemarsipanen kommer så tidlig dukker opp, kommer noen med den smarte kommentaren "Det er jo nå den er fersk!" og da spør jeg meg selv... Hvorfor lager dere den ikke senere, da, så den er fersk i desember? Til og med en og annen julenisse dukket opp her og der også. I OKTOBER! Hvorfor skal man begyne med all julemas allerede i oktober? Da er man man jo dritt lei julen når den vel kommer, to og en halv måned senere.

Kjøpesenter blir bare værre og værre jo nærmere du kommer jul. Her forrige helg skulle jeg in på senteret for å se om jeg fant meg noen nye bukser siden alle de andre mystisk nok krymper mens de

ligger i skapet. Jævla drittskap! Uansett... Det var ren kaos der.

Gamle kjærringer løp rundt som yre høner, hver eneste skolekorps, speider gruppe og syklubb satt rundt og solgte julelodd eller bokser med julekaker. Bare det å få tak i en parkeringsplass tok meg 15 minutter.

Vel inne i butikken så var den fyllt med allt som man kunne trenge til

julen. Allerede. Nå er vi i midten av november, så det begyner jo å bli akseptabelt, men når jeg så to damer mer eller mindre slåss om en pakke med pinnekjøtt som tydeligvis begge to hadde sett først, så begyner jeg å lure... Med en hel måned til på å finne seg pinnekjøttet sitt, kan man vel ikke da finne en like bra pakke senere?

På tal om pakker så er julegavene min favorittdel av julen. Det er utrolig kjedelig å bli eldre, for mengden med julegaver blir mindre. Ikke missforstå, det er ikke gavene å FÅ jeg syter over, men jeg har færre personer å GI gaver. Jeg elsker å gi gaver. Så klart er det koselig å få gaver også, det er jo alltid koselig, men det å gå rundt å lete etter den perfekte julegaven til personer man er glad i det er veldig koselig. Så er det jo spenningen med å vente å se om personen blir glad for gaven... Det er halvparten av morroa.

Men, mens jeg da går å leter etter gaver til venner og familie, så blir jeg gjerne litt trist. Jeg lengter etter en jul, der jeg kan lete etter en gave til en jeg er litt ekstra glad i. Jeg er en av de stakkarslige personene som aldri hatt en kjæreste i nærheten av juletider, så jeg har liksom aldri fått den gleden av å kjøpe gave til min elskede. En

gave som ikke akkurat kommer fra julenissen.

Når vi prater om julenissen! Hvem bestemte at julenissen var en feit gammal gubbe med masse skjegg? Personlig liker jeg å tenke på den yngre utgaven av julenissen. Ung, mørk, kjekk og veldig gavmild. Der julegaven ikke lå i en sekk, men var skjult i buksene hans! Den julenissen liker jeg! Han må da ha vært en ung en gang han også! Der kan dere se hva alderdom og allt for mange skåler med grøt kan gjøre med folk.

I år så ønsker jeg meg en ung julenisse i julegave!
Jeg elsker julen. Min version av julen!