Begjærlig jul, av Red

Han ratter den store bilen forsiktig på vinterveiene. Det er mørkt, lys glitrer overalt fra de pyntede husene, og stemningen er rolig. Snøen faller sakte i kveld. Det er jul. Idet han ser huset legger han merke til et par fremmede biler. Det stemmer, tenker han mens han parkerer. Det skulle være noen få han ikke kjenner her i kveld. Blant annet en kvinne som ifølge hans tante hadde det litt “tøft” for tiden.

Han skritter forsiktig ut av bilen slik at ikke dressen skal bli skitten. Selv om bilen er nyvasket, blir den fort møkkete på hovedveiene. Han blir stående utenfor bilen i noen sekunder. Puster inn kald frisk vinterluft, og lytter til stillheten. Kikker nedover seg selv. Dressen er fin, sort som en sigøynerpikes hår. Blåsort. Han smiler svakt når han ser på skoene. Ikke mange bruker cowboyboots til dress. Blankpolerte, spisse, med et snirklete mønster. Mot den hvite snøen ser det perverst ut. Han har fått mye kjeft for de skoene opp gjennom årene. Det knirker i snøen mens han går mot huset.

Huset ser innbydende ut, med julepynt i form av lys og fakler. Han kjenner et vist press i magen som vanlig når han skal møte så mange mennesker samtidig. De er jo familie, men han ser ikke alle så ofte.
Det er onkler, tanter, foreldre, besteforeldre, unger og masse annet han ikke er sikker på status til.
Den ene onkelen pleier alltid slå ham hardt i ryggen. Da gjelder det å ikke ha mat i munnen eller holde skjødesløst på et glass.

Han går opp trappen, legger merke til en nisse som holder et julenek. Ringer på og åpner døren selv. Det er jo familie. Inne i gangen som er overfylt av sko og ytterklær, henger han av seg jakken og tenker på kvinnen som tante har med seg. En venninne som har det “tøft” for tiden. Jaha. Sikkert et takras av en kvinne. Hans tante er noe spesiell, og det pleier venninnene også være. For en sosial bommert, å henge på andre folk i familieselskap i julen. Da er man desperat. Han smiler kynisk for seg selv med det samme. Hadde det ikke vært for familien hadde han selv vært alene hjemme med kun noen helflasker som selskap.

Gjennom glasset i gangdøren både ser og hører han vertskapet komme for å ta ham imot. En annen tante, noen av ungene og en vill hund. Når døren åpnes, treffer julen ham som en bokserhanske. Lukter av mat og røkelse, parfyme og mennesker. Stemmer og latter og bjeffing. Han hilser på sin tante med en sjelden klem, man er da nybarbert, velduftende og i dress. Det er klemmetider. Ungene roper sjenert hei og hå og løper igjen. Han koser med hunden. Han elsker hunder. Mer enn folk, som han pleier å si.

Vel, på tide å møte resten av gærningene. Han går mot stuen. Trekker pusten og setter opp et stort smil.
Tar inn rommet med et raskt sveip. Overfylt. Han roper hilsener, nikker og vinker. Alle snakker samtidig, og det blir en kakofoni av stemmer. Han blinker raskt ut den verste onkelen, han er sittende og får ikke slått hånda i ryggen på noen enda.
Et par av gjestene er delvis ukjente, han hilser skjødesløst og glemmer navnene umiddelbart. Blir stående litt usikkert midt på gulvet. Uten noen havn å legge til.

Surret av stemmer blir overdøvet av en ny lyd. Den skarpe klakkingen av stiletthæler mot hard parkett.
Han snur seg smilende mot kjøkkendøren og venter å se en av kvinnene i familien komme for å hilse. Og blir lamslått av synet som åpenbarer seg i døråpningen. All lyd forsvinner. Lyset i rommet sentreres rundt kvinnen i dyp rød fløyel som kommer inn. Han kan kjenne pupillene trekke seg sammen nærmest smertefullt mens hjernen prøver å fordøye inntrykkene. De lange glinsende leggene som forsvinner ned i nærmest uanstendig høye blanksorte pumps. Kjolen som sitter som malt over de svulmende hoftene og det smale livet, utringningen som avslører litt for mye av de tunge solbrune brystene. Håret som glinser mørkt som en ravnevinge. Fyldige glossy lepper.

Han tar seg voldsomt sammen. Klapper kjeven tilbake på plass og senker øyelokkene, som et forsvar. Vrir leppene opp i et ulvesmil og strekker fram hånden, presenterer seg raskt for å få et lite overtak, en pause, en mulighet til å ta seg inn. Hun ser ham i øynene og han banner innvendig. Huskyøyne. Isblå, eller er det grønt? Stikkende øyne som hypnotiserer. Hun klemmer hånden hans med sine slanke fingre, han passer på å ikke klemme for hardt. Minner seg selv på alle gangene han har hilst på folk og kjent knokene deres knuges sammen med små knekk. Navnet hennes går ham hus forbi. Han kjenner øynene gli hjelpeløst ned på brystene hennes, og ser de duver som vaniljepudding i utringningen. Pokker også.
Så hun det? Selvfølgelig, svarer han seg selv. Selvsagt så hun det. Hun er nok vant til det også. Han ser seg hjelpesløst rundt og reddes av en tante som gir ham et glass gløgg. Situasjonen løsner litt, han finner en plass ved et aldri brukt piano, og lener seg mot det mens han drikker av gløggen og tar seg inn.

Helvete for et kvinnfolk. Satan for et støkke. Han banner beundrende inni seg. Hun snakker med vertskapet, noe om maten. Han får noen sekunder til å betrakte henne uten å bli knepet av huskyøynene. Førsteinntrykket var ikke feil. Hun er fantastisk. Nærmest Spansk av utseende. Slank, men brede hofter og tung byste, perfekte legger. Han beundrer glansen i nylonstrømpene med halvlukkede øyne mens han drikker dypt av gløggen. Regner med at alle i rommet har avslørt hans reaksjon på kvinnedyret. Han ser seg rundt, og det går opp for ham at ingen av mannfolka over sju år har merket noe som helst. De er alle blanke i øynene av dette saftige eksemplaret av hunndyr. Kvinnene i rommet har derimot fått med seg alt, kanskje bortsett fra de eldste kjerringene. Men de gjør gode miner til slett spill. Hun er tross alt en julegjest som har hatt det litt “tøft” i det siste.
Han tenker tørt at han skjønner hva tøft vil si. Mannfolk. Bråk. Drama. Slike kvinner har alltid storm rundt seg.

Det blir roligere, praten går løst. Ungene får kjeft fordi de løper. Han går bort til den verste onkelen og klasker flathånda i ryggen hans. Angrep er beste forsvar. Onkelen er uforberedt og søler gløgg på gulvet.
Det blir begrenset oppstyr, latter. Han hører henne si at hun skal hente en klut på kjøkkenet, og lyden av hælene hennes pirrer ham oppover ryggraden. Han elsker den lyden. Hun kommer tilbake, og setter seg ned på huk slik kvinner i trange kjoler må gjøre det. Han blir tykk i halsen når han ser ned på den hjerteformede stjerten hennes. Kjenner penis rører på seg. Herregud. Men ingen fare, den trange bokseren vil holde sakene på plass. Kjenner hun ikke blikkene? Alle mannfolka stirrer jo. Han blir brydd. Hun er jo porno. Hun er for mye. Sensualiteten er ram, tykk i luften. Hun går igjen, og han stirrer ut av stuevinduet på snøflakene som faller sakte ned.

Hvorfor treffer han aldri slike kvinner til vanlig? Det går år mellom hver gang han får nyte synet av slike eksempler. Han tygger på rosiner fra bunnen av glasset mens han forfølger tanken. Han elsker glossy lepper og skinnende nylon. Høye hæler og blank neglelakk. Smykkene. Sminken. Parfymen. Fyldig hår som man kan snuse langtrukket i, og bli svimmel av. Han kjenner han vil rive av henne kjolen. Sette tennene i mykt varmt kjøtt. La tungen raspe vått over bh-stropper og svett hud. Fylle munnen med overraskende myke brystvorter. Bite. Slikke. Stønne. Ta.
Han vil tvinge bena hennes fra hverandre, stikke fingrene inn, kjenne på saftene hennes og løfte dem til munnen, smake på dem slik at hun ser det. Tvinge seg inn i henne med råskap, brølende begjær. Eie henne.

Alkoholen i gløggen dunker i tinningene hans mens de setter seg til bords. Praten går høylytt og løst. Det er bordkort. Hun havner ovenfor ham. Han banner innvendig men er samtidig glad. Han får nyte hennes utringning og vakre ansikt ubesværet. Maten er som alltid god, ribbe, rødkål og masse fet saus. Ferdig skrellede poteter. Ren luksus. Noe annet enn pølser i ungkarsheimen. Nå gjelder det bare å ikke få slipset i maten, ikke slafse og ikke bruke kniven i munnen. Det blir riktig så trivelig. Latter og spøk ruller rundt bordet og han kan se lenge på puppene hennes hver gang han senker hodet mot gaffelen.
Hun møter blikket hans ofte, og han fastslår at øynene hennes er grønne. Hun er noen år eldre enn ham.

Mot slutten av måltidet kjenner han plutselig en varm hundesnute i lysken, og kvepper til så ribbesausen spruter da han mister mat ned på fatet. Han setter i et rop og ser overrasket ned. Han får alles oppmerksomhet. Hunden lusker rolig ut under duken i bordenden. Alle ler og frekke onkler kommer med spøk. Han flirer selv og ser opp mot henne. Hun er rød i kinnene og øynene er vidt oppsperret. Han stusser. Blir forvirret. Egentlig kjentes det ikke ut som en hundesnute….