Amazonas - Del III

En dag har en tarantelle funnet skoen min og dekker halve fottøyet med den hårete kroppen sin. Jeg har lyst til å ta bilde, men våger ikke gå for nære. Ikke nok med at de er svære. Djevelskapen kan hoppe også. Med et gjør guiden store øyne. ”What is that?” sier han og peker på buksebenet mitt. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg omtrent hoppet tre meter opp i lufta. Hellig overbevist om at tarantellen har hoppet på meg, men alt for redd for å se, kaster jeg meg i armene på Frank og hyler.

- ”Take it away, take it away!” skriker jeg panisk.

Og guiden slår seg på låret og holder på å le seg i hjel.

Det er ingenting der.
Hah! Very funny! Indeed!

Varmen på dagtid er kvelende og det er ingen som orker å gjøre noe som helst. Elven renner stillfarent forbi. Det er ikke bare anacondaen og alligatoren som holder til her. Den rosa delfiner boltrer seg i vannet på dagtid. Yndig og lekent. Vi setter oss i båten igjen. Delfinene er flokkdyr. De hopper rundt båten. Noen ganger et godt stykke unna. Andre ganger veldig nær. De er så søte. Jeg kler av meg shortsen og drar toppen over hodet. Reiser meg og stiller meg på kanten av båten. Så strekker jeg begge hendene frem og stuper uti. Vannet er forfriskende deilig mot den brennhete huden. Jeg svømmer et stykke fra båten. Delfinene hopper opp for så å forsvinne ned i vannet igjen. Med et kjenner jeg en ru overflate stryke mot benet mitt. Jeg skvetter litt og titter ned. En leken delfin smyger seg langs bena mine og hopper opp like ved siden av. Fantastisk! Jeg smiler fra øre til øre og roper mot de andre. ”Did you see that?” Så legger jeg meg på ryggen og lar meg drive nedover noen meter. Dette er skjønt.

Solen steker mot huden og jeg svømmer sammen med rosa delfiner. Jeg lukker øynene og smiler tilfreds.