Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

NudistbyenCapDAg...

Klubbeier: Lene

For de som har eller ønsk... 

ingen beskrivelse

Posør-klubben

Klubbeier: bik1rn

Her legger vi ut våre hot... 

Prinsessens Tiara; Del 2

Prinsessens Tiara; Del 2

 

prinsessen er borte, og kongen sender Gisel ut for å lete etter henne, det han ikke vet er at Gisel allerede vet hvor hun er, og har skumle planer... 

ingen beskrivelse case1 tiår siden

Kongen hoppet ut av stolen sin og travet raskt frem og tilbake foran peisen.

”Hun kan ha stukket av, min herre, vi har lett i hele slottet, og hun er ikke å finne.”

Gisel sto med ryggen til kongen og beundret sverdene som hang på veggen.

”men det er ikke likt henne, noen av vaktene må da ha sett henne.” Sa kongen urolig. Han sendte lange blikk mot døren, som om han forventet at datteren skulle komme in døren når som helst.

”Jeg  vet ikke mer enn deg, min herre. Men jeg har satt alle mann i let etter henne. Har hun reist, kan hun umulig ha dratt langt.” sa Gisel.

”Jeg syns du sa du skulle snakke med henne! Få henne til å tenke på andre ting enn denne… Caff!” ropte kongen sint.

”Carl, min herre. Og ja hun virket rolig til sinns da jeg forlot henne etter praten. Jeg var sikker på at hun ville slå seg til ro med å glemme denne mannen.”

Den tynne mannen kvilte øynene på et portrett av Madelen som hang over peisen. Han vetet leppene sine raskt og begynte å trippe urolig.

”jeg tar meg en tur ut selv, i dag og leter” sa han raskt og gikk med raske skritt mot døren.

”Gisel!” ropte kongen etter han.

”finn henne, jeg lover deg du vil bli godt belønnet”

Gisel smilte til kongen. ”jeg skal gjøre mitt beste herre.” Så bukket han og gikk.

”En million, to millioner..” sang han mens han satte seg inn i vognen som skulle føre han til landsskatten.

 

Madelen våknet av mørket. Det var mye mørkere enn der hun hadde vært i drømme. Det var mye mer skremmende, og det var endeløst.

Halsen føltes tørr og sandlagt.

Alt hun ville var å finne en lysbryter og komme seg ut av mørket.

”hallo?”

Ingen svarte.

”noen?”

Ingen svarte.

Hun forsøkte å reise seg opp av det hun regnet med var en seng. Lyden av lenker tok henne bare halvveis opp i sittende stilling.

”Hva i hel…?” utbrøt hun når det store virkelighetsbildet dukket opp i hodet hennes.

Hun skrek til og røsket febrilsk for å komme seg løs. Men til ingen nytte.

”pappa? Gisel? Vakter? Hjelp meg!” hørte hun seg selv rope.

Men hun visste det var hjelpeløst.

Hvordan havnet hun her?

Hun begynte å huske tilbake, det siste hun husket. Hun satt i vognen til Gisel, de var på vei til sigøyner konen.

JA! Det må ha vært sigøynerkonen som hadde kidnappet henne. Var beslutningen hun dro.

Hvor var Gisel? Var han også fanget? Eller kanskje han var på vei for å hente hjelp. Da kom sikkert pappa snart!

Hun trøstet seg selv med det og la seg tilbake i sengen.

Mørke tanker tok tak i sinnet hennes og guidet henne igjennom en litt annen bildeseanse.

Hva hvis Gisel var død… og ingen visste hun var bort.

Hun hadde vært alt for dum og forlate slottet uten å fortelle noen, men Gisel hadde sagt at faren ikke hadde kommet til å blitt så glad i planen deres.. Og det forsto hun jo godt.

Men hun burde likevel sagt fra til en kammerpike.

Dumme prinsesse!

Redd lå hun i mørket og ønsket at søvnen hun nettopp våknet fra hadde var litt lenger.

 

Gisel satt i borgen inne i skogen.

Borgen tilhørte Lord Lacty. En travel mann i midten av 30 årene.

Gisel skålte til seg selv i speilet og drakk grådig fra glasset med ren sprit.

Du er en klok mann

Lo han til seg selv.

 

For to uker siden hadde Gisel vært ute et ærend for kongen, da hadde han møtt Lord Lacty og de hadde begynt å prate over noen øl i e gammelt vertshus.

Lord Lacty hadde fortalt at han var på konkursens vei, alt skyldes vår alles kjære kong Olav.

De hadde avtalt at de skulle kidnappe Madelen og kreve masse penger fra kongen. Dette var en genial hevn.

Men hva fikk så Gisel til å bli med på planene?

Helt siden Madelen hadde begynt å gå over fra jentunge til kvinne, hadde han begjært henne.

Og den følelsen ville han utforske. Hun var den eneste kvinnen som hadde vekket en slik følelse i han. Den eneste ha ville ha.

Det iskalde blodet i årene hans fikk det til å reise seg på uventede steder hver gang hun tråkket over netthinnen hans.

Han hadde behersket seg alt for lenge. Stirret på henne alt for lenge. Drømt om henne alt for lenge. Nå var den perfekte anledningen til å få drømmen sin oppfylt.

Så han hadde avtalt å finne en passende anledning slik at han kunne lure prinsessen med seg i en vogn og inn til borgen. Den vanskeligste delen av planen var gjort. Nå skulle han få belønningen.

 

Han slukte den siste drinken og rettet på kraven.

Og med bestemte og kåte skritt. ( ja man kan gå ”kåt” hehe) så åpnet han den store fastboltrede døren og kastet lys over en skikkelse som lå redd som ett skadet dyr i mørket.

”Madelen, det er på tide å våkne”

 

 

 

Hun hørte lyder av en dør som åpnet seg. Og lys blendet øynene hennes.

”Hvem der!?” Hørte hun seg selv si. Litt mer selvsikkert enn hun trodde det ville høres ut.

Stemmen som kom fra døren var kjent.

”Gisel?” ropte hun i glede.

”du må få meg løs, disse lenkene, jeg, klarer ikke løsne dem”

Han kom mot henne.

Han så det letta fjeset hennes i lyset fra døren og de siste forsøkene på selv å komme seg ut av lenkene, selv om hun visste det var nytteløst.

Han satt seg ved siden av henne i sengen, og fisket opp en nøkkel fra lommen.

”her, prinsesse” sa han og ga henne nøkkelen.

Hun sendte han det mest takksomme tårevåte blikket han noen gang hadde sett.

Men dessverre for henne, gjorde det han bare mer kåt.

 

Hun tok imot nøkkelen fra Gisel, og tekte at hun kanskje hadde tatt feil av han hele tiden.

Han var jo hyggelig, hjelpsom. Og han hadde redde henne.

”hvor er vi?” spurte hun fort og reiste seg opp av sengen.

”Lord Lactys borg.” svarte Gisel.

”hva?” gispet prinsessen overasket.

”hvordan kom vi hit? Er det en vei ut herifra?” surret hun forvirrende.

Gisel nikket bekreftende og ba henne følge han.

Han fulgte henne igjennom borgen mot østsiden. Her åpnet han en dør som førte inn til et rom. Han ledet henne først inn døren og låste den omhyggelig bak seg.

”hvor er vi?” stusset prinsessen oppmerksom.

 

Gisel hørte ikke spørsmålet hennes. Han stirret på henne med et lengselsfullt blikk.

Han kjente han måtte sette seg ned for ikke å dø av opphisselse.

”vi bør holde oss her til kongen kommer, det er tryggere.” Hørt han seg selv si.

Men like etter ble han irritert på seg selv.

Han kunne like gjerne legge kortene sine på bordet med en gang. Hoppe på henne og borre inn all sin grove lyst.

 

”Kom og sett deg her, så kan vi ta en drink imens vi venter” la han til.

Madelen satte seg på stolen som var ved siden av han.

”jeg er redd Gisel.” Sa hun stille.

Ja det har du faen meg god grunn til å være, tenkte han og skjenket henne et glass vin fra karaffelen som sto på bordet.

 

Madelen stirret ut i rommet hun satt i.

Der var en peis, med et bjørneskinns teppe like ved. Et bord, fire stoler og en stor himmelseng.

Hvorfor de måtte vente i et soverom, kunne hun ikke forstå. Men Gisel kunne mer som sikkerhet enn hun noen gang kom til å forstå.

Hun følte seg heldig som hadde en som Gisel nå. Og hun forbannet seg selv stille for at hun hadde tenkt så dumt om han som hun hadde gjort før.

 

Gisel stjal sultne blikk mot Madelen. Den lyseblå kjolen. De herlige brystene som så ut som de ville hoppe ut av utringningen når som helst. Det rufsete brune håret hennes med tusen krøller. De blå øynene som vitnet redsel. Den røde munnen som snurpet seg søtt sammen og skapte en alvorlig fremtoning.

Han klarte ikke vente lenger.

Han gikk bort til henne, og nøt det overraskede blikket hennes når han dro henne opp av stolen hennes og dro henne mot himmelsengen.


4 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.