Total makeover

Når man begynner å nærme seg langt fremskreden alder må man til tider gi naturen en hjelpende hånd. Jeg har i grunnen tenkt på det en stund. Rettere sagt jeg kommer på sånn innimellom at damer visstnok skal klistre på seg kremer og sparkel og sånt. Jeg er ikke så god på den biten der. Men nå har jeg øvd!

Det var nemlig sånn at jeg plutselig var den lykkelige innehaver av en fredag med blanke ark. Uten barn og ansvar, null planer.

La kursen innom Boots etter jobb. Ble nesten umiddelbart overfalt av en hyggelig ekspeditrise som var veldig behjelpelig. Om jeg trengte hjelp? Jovisst. Jeg trenger å bli kvitt noe tørt kjerringskinn på bena... Selvsagt hadde hun akkurat det jeg trengte. Faktisk var det akkurat den typen scrub hun brukte selv. Sa hun. Hadde jeg bedt om middel til å feste tannprotesen min så hadde jeg sikker fått akkurat den typen hun brukte i det også. Jeg har nemlig mine store tvil om at hun noensinne har sett nedi ei krukke av den typen hun anbefalte meg å kjøpe. Langt mindre testet den, men mer om det senere...

Hun prøvde å pushe noe cellulittkrem på meg også, men da forklarte jeg den vesle frøkna i 45-kilos klassen at tuber på 150 ml var i minste laget. Mine cellulitter trenger antakelig en 2-kilos boks og derfor er det nok enklere og rimligere å ønske seg fire cellulitter til, slik at de dekker hele målområdet. Hun lot klokelig temaet falle, men klarte på mystisk vis å pushe ansiktsskrubb og bodylotion i samme slengen. Ja, og den leppepomaden til kr 14 som var mitt egentlige ærend.

Nuvel. Planen var å mekke en digg middag før man skred til verket. Etter å ha inspisert den lokale Prix, ble gourmetmiddagen en kald middagspølse fra hånd til munn det greieste alternativet. Deretter skred man til verket i baderomsavdelingen.

La fram den røde kosefleecepysjen, sparket ut pelsterroristene, satte opp håret, kastet klærne og skred til verket.

Gangsynet begynner å bli preget av tidens tann, så bruksanvisningen på den rosa krukka med skrubb hoppet jeg over. Videre fortrengte jeg skepsisen til konsistensen. Størknet ribbefett ispedd en solid neve kattesand og tilsatt en lettere tvilsom blomsterduft ga ikke nevneverdige assosiasjoner om silkemyk hud.

For ikke å snakke om at det ribbefettaktige i møte med vått linoleumsgulv gir begrepet "fall til sluk" helt andre betydninger enn tidligere antatt.

Så kom jeg på at man kanskje skulle justere litt på pelsen når man først var i gang med oppussing av skrog. Slapp av, det er ingen sterke scener her. Jeg sverger fortsatt til musefletter i krysset, men rastafletter på leggene er litt drøyt nå som det nærmer seg plussgrader. Jeg skal fatte meg i korthet. Høvling i blanding av kattesand og ribbefett er en dårlig kombo. Særlig ikke når sanda viste seg å være salt.

Etter en trippel Tulup og et par doble salto med skru, kom jeg meg ut av sluket og fikk tørket de bedrøvlige restene av mitt nypussede chassis. Da var det på tide med bodylotion.

Siden jeg allerede hadde begynt å gå grundig lei av oppussingsprosjektet og de tre terrorer sang høye C på andre siden av badedøra, røsket jeg tak i fleecen og vrengte den på mitt relativt klissete nysmurte skrog. Det var for sent da jeg skjønte at gule pels hadde brukt den før meg. Så nå har jeg hår på kassa...

Nå slapper jeg av med et glass rødvin, mens jeg lader opp til morgendagen. Da er det ansiktsmaske og filing av negler som står for tur. Hvis jeg da ikke gå direkte direkte på vinen. Det er fankern meg slitsomt med sånn naturlig skjønnhet i krukker og bokser.