Rastløshetens dans...
Jeg får ikke lengre sove....
yara,
1 tiår siden
Jeg er bydt opp til dans av sikkert djevelen
selv.
Rastløsenheten dans..jeg trekkes mot rytmene, uten
ro i kroppen. Viljløst lar jeg rytmene forstyrre alle andre mønstre Alle innøvde
overlevelsesinnstinkter settes til side.
For jeg liker å danse.
Jeg liker å føres
Jeg føler meg fri.
...det er krevende trinn, selv om jeg ikke kjenner
meg sliten..
Bare i ett, med rastløsheten.
Vil jeg ikke, så skal jeg. Han trekker meg opp. Gir
meg ikke fred....kommer til meg i søvne...banker ikke engang på, bare drar meg
opp.....
Lokker med rytmer som øredøvende vekker opp alle
foruftens celler som sier, sov..sov ..finn hvile...
Og jeg danser villig i uvilligheten. Som
alltid.
Jeg trekkes mot det jeg ikke bør. Det jeg ikke
skal
Det som er lengst unna rasjonalitens
dirigent.
Jeg vet hvorfor.
Jeg vet hva som skal
skje.
Jeg vet jeg kan få det jeg ønsker meg.
Det suget er som trommehvirvler.
Jeg kjenner det inn i margen.
Som jeg nesten kjenner svien på kinnet.En imaginær
fornemmelse av trangen i meg.
Til å bøyes. Strekkes Tvinges.
Jeg lente meg mot dusjkabinettet og kjente
brystvortene stivne.
Jeg ville du skulle stå bak meg, ta
meg.
Mens andre stod foran å så på.
Jeg er en sensuel bankende rytme, uten
ro.
Kjøtt, blod, kjønn.
Alt banker.
Dundrer i takten.
Jeg venter på forløsningen.
I deg.
Jeg klarer ikke slutte å danse.
Før jeg faller ned foran beina dine.
Jeg vil kjenne smaken av brent, jordtung rødvin som
renner nedover brystene mine, mens du villig drikker meg så sakte at ventetiden
blir en ekstatisk lidelse av en tango.
Kom.
11 kommentarer
