
Naken
Å bli sett og akseptert.
Så deilig at jeg skulle ønsker jeg var usynlig....
Indie,
1 tiår siden
Det banker på døren. Jeg tuller meg inn i et ullpledd i det jeg går mot døren. Åpner den litt forsiktig, og der står han. De mørke øynene brenner seg inn i huden. Videre gjennom kjøtt og blod, helt inn til sjelen min som ligger dypt der inne et sted. ”Hei, vennen,” sier han. ”Kan jeg komme inn?” Jeg flytter meg litt til siden og åpner døren helt. ”Ja, selvfølgelig,” sier jeg og smiler mot ham. Jeg lukker døren bak oss. Han blir bare stående å se på meg i noen sekunder. Sakte, men sikkert kjenner jeg bena begynner å forsvinne under meg. Litt febrilsk klemmer jeg fingrene hardere rundt ullpleddet og knuger det inntil meg. Han smiler skjevt. Tror jeg er naken under pleddet.
- ”Forstyrret jeg?” spør han. Det glimter i øynene.
- "Neida. Jeg bare lå og leste litt."
- "Hva leste du da?"
- "Siderrhusreglene. John Irving."
- "Naken?"
Jeg blir stille. Nei, jeg tørr ikke være naken....
Han ler lavt og kommer mot meg. "Jeg liker deg naken,” sier han mykt og stryker meg ømt over kinnet.
Jeg kjenner ikke bena mine lenger. Får nesten ikke puste. Med et føler jeg meg bitteliten og har bare lyst til å gråte. Jeg slår blikket ned. Panisk og fullstendig skrekkslagen går det opp for meg at jeg har aldri følt meg så naken i mitt liv.
Så begynner jeg å gråte.