Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

littlesniff

Klubbeier: littlesniff

For de som liker meg xd h... 

Fant ikke bildet

Buskerud

Klubbeier: Onico

For oss som lever/bor i d... 

Selvinnsikt og andre bedrag...

Selvinnsikt og andre bedrag...

 

....intuitiv intelligens. Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. 

Signatur bilde yara1 tiår siden


"... Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: "Hvem er jeg?".
 
"Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt - intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse."

"Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette.
Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre, og det er spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere - forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder."


Jeg øker stadig min selvinnsikt. Jeg vet ikke om det er slik, at noen slag tapes, alltid. Når andre vinnes. Og hvordan klarer man veie opp? Jeg finner jo ikke engang vektskålen.
Men jeg fant noe annet.
En gamel dagbok. Akkurat så gamel, at det ikke gjorde mer vondt enn jeg kunne tåle, å lese i den.
Det er snart en million tegn. Det er mye.
Det er langt. Det er nesten et helt liv. Mitt.


Sjelen gråt en skvett, uten å vite hvorfor.
Og likevel visste den.
Jeg vet også.
Båda da og nå.

Men jeg kan ikke  si jeg ikke liker meg selv.
Min ærliget har økt i takt med mine fobier.
Selv om det innimellom føles som om alt jeg ser og hører er uærlighet.
Løgner.
Utroskap.
Alle lengter.
Også jeg.
Men det skal og bør ikke være slik.
At man lyver.
Er det lov å fnyse av mennesker som lurer seg selv?

Selv jeg gjør det.
Lurer meg. selv.
Men jeg lyver ikke om det.
Og jeg bedrar ingen...
....andre enn meg selv.

Jeg er blitt en prippen kvinne. Et dydsmønster.
Jeg lukter løgn.
Det lukter ikke godt.

Og jeg fikser det ikke.
I et annet liv kunne jeg sikkert tilgitt mye.
Selv fysisk utroskap.
I dette, nuet. I mine virkeligetens øyeblikk når de står skarp som lynglimt foran meg vet jeg. At jeg aldri kunne gjort det.

Intensiten og ønsket om eksklusivitet kommer til å føre meg ut i noe jeg aldri har drømt om.
Jeg tror jeg skal lære meg at det er prisen.
Først som sist.
For moralens forfall.
Jeg kan bare ikke være med.

Jeg setter meg på moralens høyborg, om så var naken. Men jeg skal aldri hoppe ned derifra.
Ærlighet skaper en så sterk intimitet mellom mennesker som våger, at den burde vært opphøyd og skattet i langt større grad.


Det er visst ikke slik.
Jeg føler meg temmelig alene.

Og det er igrunnen greit



10 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.