
En sjanse til
Gjenfødelse.
Indie,
1 tiår siden
Plutselig så jeg det. Det grønne gresset i veikanten. Den gule hestehoven som badet i solen. Den knallblå himmelen. Jeg kjente de varme solstrålene mot den utpinte kroppen min. Forundret pustet jeg inn den friske vårluften. Hadde verden alltid vært slik? Hadde fargene alltid vært så sterke? Jeg kunne ikke huske at gresset var så grønt. En varm og underlig følelse bredte seg gjennom kroppen og jeg bare gikk og sugde til meg alle de skjønne bildene som åpenbarte seg foran meg. Hvor hadde jeg vært all den tid? Når ble verden så vakker? Som et lite barn på oppdagelsesferd, småløp jeg bortover stien, nysgjerrig på hva mer det var å oppdage. Bena mine som hadde løpt så mange mil, danset over bakken som om de løp for første gang. Så gjorde jeg noe jeg ikke hadde gjort på veldig lang tid. Jeg smilte.