Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

BMW

Klubbeier: Hjelen

Bayerische motoren werke 

ingen beskrivelse

Kroppskunst

Klubbeier: Aryn

Klubben for oss med inter... 

Togspenning

Togspenning

 

Lange togturer er som regel ulidelig kjedelige, men en sjelden gang skjer det ting som får deg til å ønske at de varte ennå lenger… 

ingen beskrivelse LaBella9 år siden

 

Jeg har sittet på toget i mange timer nå, men har ennå et par timer igjen før jeg er fremme. Jeg har lest ut boken min, og sitter stort sett og småslumrer eller ser ut på vinterlandskapet vi suser forbi. Jeg lener hodet mot nakkestøtten og lukker øynene, og registrerer knapt at toget har stoppet ved en stasjon før noen dumper ned i setet ved siden av meg. Jeg kjenner duften av etterbarberingsvann og gløtter på øynene. Han er på min alder, og i ferd med å tråkle seg ut av ytterjakken. Han ser slett ikke verst ut. Jeg lukker øynene igjen og slumrer videre.

 

Etter en stund våkner jeg av halvsøvnen idet toget rister såpass at sidemannen min blir slengt mot meg der jeg sitter på vindusplassen. Han sier unnskyld og flytter seg tilbake, men benet hans blir liggende inntil mitt. Jeg gidder ikke flytte på meg. Ikke han heller tydeligvis, for han blir sittende slik. Jeg kjenner varmen fra låret hans mot mitt. En behagelig varme er det, og jeg finner ut at jeg slett ikke har noe i mot det.

 

Han smiler til meg før han glir litt ned i setet, legger hendene i fanget og lukker øynene. Benet hans blir liggende ennå tettere mot mitt, og hele overarmen og skulderen hans berører min. Jeg må smile litt selv også. Plutselig er det ikke kjedelig å kjøre tog lenger.

 

Jeg lukker øynene igjen og setter meg bedre til rette selv også, men sørger for at vi fremdeles blir sittende helt inntil hverandre – kanskje lener jeg meg til og med litt mot ham. Han flytter seg ikke, men jeg kjenner at han trekker pusten dypt. Jeg begynner å bli ekstremt oppmerksom på varmen fra ham, og tankene mine begynner å vandre…

 

Plutselig legger jeg merke til en nesten umerkelig bevegelse i armen som ligger inntil meg. Jeg tenker at han sikkert bare flyttet litt på seg, men musklene i armen fortsetter å bevege seg. Jeg skotter bort på ham. Han har fremdeles øynene lukket. Jeg lar blikket følge armen hans nedover - og oppdager at han sitter og stryker tommelen sin sakte, sakte over skrittet i jeansen sin. Og det er tydelig at det han stryker på definitivt ikke er i dvalemodus.

 

Jeg stivner til et lite øyeblikk av ren overraskelse, og kaster et raskt blikk over midtgangen for å se om det sitter noen der. Det gjør det, men det ser ut som hun sover. Jeg flytter blikket tilbake til reisefellen min igjen. Tommelen hans stryker fremdeles, øynene er fortsatt lukket. Overraskelsen viker plassen for spenning, og jeg kjenner at min egen kropp begynner å reagere også. Jeg kjenner at jeg blir varm og rødmer litt, pusten min går litt fortere og jeg kjenner at brystene mine knopper seg under genseren. Jeg greier ikke å ta blikket fra tommelen hans som stryker og stryker… Pusten hans begynner også å gå fortere nå.

 

Det begynner å prikke i leppene mine når jeg begynner å tenke på at jeg gjerne skulle ha kneppet opp buksene hans og latt tungen min gjøre den jobben istedenfor tommelen. Jeg kjenner at blodet begynner å strømme til underlivet og at det begynner å småverke der nede, slik det alltid gjør når jeg blir skikkelig opphisset. Det får meg til å spre bena litt, helt ubevisst. Bevegelsen hans stopper brått, og han åpner øynene og ser direkte på meg. Hånden hans ligger fremdeles i fanget hans, over den harde kulen på buksen, men den beveger seg ikke. Jeg holder pusten og rødmer kraftig, men greier ikke å se bort. Han ser meg inn i øynene, blikket hans viker ikke. Ikke mitt heller. Noen lange sekunder tikker forbi.

 

Så begynner han å stryke sakte på seg selv igjen, mens han fortsetter å se meg inn i øynene. Jeg puster skjelvende ut, kjenner pulsen banke i halsgropen. Han flytter blikket dit, så videre til brystene mine. Så flytter det seg ned til skrittet mitt, og så opphisset som jeg er kjennes det nesten ut som en fysisk berøring. Jeg stønner stille. Han trekker på smilebåndet og møter blikket mitt igjen. Holder det mens han tar hånden min og legger den i fanget sitt, trykker den mot skrittet. Han er hard og glovarm. Han dirigerer meg til å stryke sakte, men med et visst press på det som tydeligvis er akkurat det rette stedet. Jeg kjenner at han presser seg litt opp mot hånden min, samtidig som jeg kjenner hånden hans på låret mitt. Veldig høyt opp. Jeg gisper når han presser kanten av hånden inn mot skrittet mitt og begynner å bevege den.

 

Pulsen min raser, og jeg kjenner at noe begynner å bygge seg opp i meg. Underlivet hans strammer seg mot hånden min.

 

”Neste stasjon Geilo, avstigning på høyre side” lyder det plutselig over høyttaleren. Han smiler skjevt, reiser seg og griper jakken sin fra hattehyllen. Jeg blir sittende med hele kroppen i helspenn – vi kan da ikke slutte nå!

 

Han leter etter noe i jakkelommen, finner det og rekker meg noe. Jeg tar i mot.

 

Så rekker han meg hånden. ”Jeg heter Fredrik, takk for hyggelig reisefølge,” sier han og blunker. ”Du finner telefonnummeret mitt på visittkortet, regner med vi snakkes?”

Så er han borte. Jeg blir sittende med visittkortet hans i hånden mens toget ruller i gang og pulsen min sakte nærmer seg normalen. Etter en stund lener jeg hodet mot nakkestøtten og lukker øynene. Resten av turen sitter jeg med et smil om munnen mens jeg gjenopplever det hele i tankene.


85 kommentarer
     

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.