Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

Finnmark

Klubbeier: Lene

Klubben for de nordligste... 

ingen beskrivelse

Pupper

Klubbeier: Nemi

Gruppen for alle som hyll... 

Å leve i nuet?

Å leve i nuet?

 

Er DU en av de som sier det er så viktig å "leve i nuet" eller "gripe dagen"??
Bare noen ord her, til refleksjon over noe som sies - men hva med innholdet?? 

ingen beskrivelse belladonna1 tiår siden

Å gripe dagen og leve i nuet er noen av favoritt-uttrykkene til mange rundt meg, hører mange eksempler på det i hverdagen. Det høres så flott ut når det sies høyt, men mitt spørsmål er: GJØR du det - i virkeligheten - ærlig talt - og hva vil det si - for DEG - å leve i nuet? Eller høres det bare riktig og kult ut å si det - og mener du da du sender ut en melding til verden om at du er en EKTE LIVSNYTER? "Jeg har skjønt det, jeg, lever i nuet"!

 

I debatten rundt dette med "tidsklemma", vil mange blant oss gjerne postulere at de virkelig kan alt om å nyte livet, her og nå. At de ikke er så travle. Ikke så travle allikevel...Selv om mange også liker å fortelle om HVOR mye de har å gjøre, og hvor mye praktiske oppgaver og forpliktelser de har...sånn at de nesten ikke syns de får tid til noen ting. MEN: så kommer det, "men jeg prøver å leve i nuet da"..Eksempler på situasjoner hvor de nyter "nuet" spesielt godt; når de kan dele en flaske god vin med en de elsker, et godt måltid mat, gode venner rundt seg, en vakker solnedgang, deilig sex, bestiger en fjelltopp..

 

Så - hvor aktivt "tilstede" er du i ditt eget liv?

 

Å leve i nuet er for meg å være tilstede med så mye av hele meg som mulig, i den situasjonen jeg er i, uansett hva jeg gjør og hvor jeg er. Livet leves absolutt hele tiden, ikke bare innimellom.

Å ha flere oppgaver som skal håndteres i løpet av et gitt tidsrom, gjør at endel ting må prioriteres og settes i en viss rekkefølge for å få den daglige logistikken til å gå opp, som en slags kabal. Dermed kan en helt vanlig dag, den som vi da "burde gripe med begge hender", virke relativt låst. Klokka tikker ustanselig..tid som fenomen gjør at det er endel tidsfrister som må overholdes. Ting vi egentlig vil gjøre mer av, opplevelser vi vil ha flere av..må ofte skyves til side pga det som MÅ gjøres.

Si du skal hente barnet ditt i barnehagen. Du er sent ute og stresser i trafikken for å slippe sure blikk fra ansatte som vil hjem selv, og du grøsser ved tanken på å se et skuffet barnefjes. Mens du står og presser på ved rødt lys, ser du en fantastisk solnedgangshimmel over området der barnehagen er. Du blir fascinert, men du kan jo liksom ikke stoppe bilen, åpne bildøren og bare sitte og se på den, virkelig NYTE den, fordi du er forsent ute og må overholde en viktig plikt...eller?

 

Den bilturen kan oppleves helt annerledes. Jo, du er sent ute, men ikke senere enn at du faktisk kommer et par minutter før tiden allikevel. Du har problemer med å komme tidsnok, ikke bare i dag, men ofte, fordi det skjer ting på jobben som gjør at du ikke kan kaste alt fra deg og løpe..syns du selv da. I den utfordringen det er å overholde en viktig frist, som også handler om å respektere andre menneskers tid, er det flere ting som tilsier at du kan leve midt oppi det, oppleve den stunden på godt og vondt og virkelig kjenne at du er til..

 

Positiv innstilling: et valg du kan ta

Fordi: du er en viktig person, og du gjør så godt du kan for å gjøre alle til lags. Alle dine ressurser går nå til å nå et konkret mål. Det er ikke hver dag du synes du kommer i mål i forhold til forpliktelsene dine, men det blir bedre i små rykk og napp. På vei til barnehagen, du har dårlig tid, men du er en ansvarlig sjåfør og lever deg inn i trafikkbildet for å kjøre så smidig og flott som mulig, du gidder ikke bli sur, turen skal være trygg for deg og de andre, så dette er ikke grunn for å kjøre aggressivt, men dynamisk og smart, du vet jo at det kan ødelegge mer enn det gavner og at det i realiteten ikke gir så mye tidsbesparelser. Du registrerer solnedgangen og kjenner umiddelbart at det gir deg et lite ekstra energi-kick. I stedet for å ergre deg over at du ikke får "nytt" synet av det, er du glad du registrerte det, for nå kan du hente barnet ditt, og etterpå stoppe opp sammen med ungen, og oppleve dette sammen. Det at du hadde dårlig tid, gjorde at du kom akkurat da fargene på himmelen var som de var, du hadde litt adrenalin flytende rundt og hjernen var ekstra skjerpet..derfor var blikket ditt skarpere, sansene mer åpne. Dette villle du kanskje ikke fått med deg hvis du hadde kommet en stund før, i bedagelig tempo. På den måten blir en i utgangspunktet mulig stresset situasjon til noe positivt, du er inne i den og lever midt i det, i stedet for å bruke all energi på å ergre deg over lukke-tidene til barnehagene, litt dårlig samvittighet fordi du var sen forrige uke også..at du lurer på hvem som er på jobb og om du vil få halvirriterte kommentarer, trafikk-kork, at du ikke rakk å handle, at noen venter hjemme og er sultne og snart skal du ut og kjøre igjen...om du rekker det du skal senere på kvelden.

 

Fokusering

Behøver det å være så vanskelig å trene seg frem til evnen  å være tilstede der en faktisk er, i de gjøremålene/situasjonene en er midt oppe i, slik at alt flyter sammen og danner en helhet..dette er mitt liv og her er jeg..i stedet for hele tiden å jage videre til neste oppgave, slik at alt deles opp i biter?

Å leve i nuet, slik jeg opplever det er at det jeg gjør og holder på med tilsammen danner en slags helhet, jeg er tilstede i det jeg gjør og i det som skjer, men i det ligger også det faktum at det ene bygger på det andre, leder til noe videre, det er en flyt i alt som skjer og der ER jeg..jeg er også på vei til noe nettopp fordi jeg hele tiden er i en materiell og immateriell bevegelse - fysisk - og - i tiden. Men ikke på vei på den måten at jeg mentalt er over i neste oppgave eller forventet situasjon, for den kommer jo, og i mellomtiden er jeg på vei - det er NÅ, absolutt hele tiden!

 

Innimellom har jeg sterke stykkopplevelser av at jeg er til, som utmerker seg og lagrer seg som bestemte minner. For meg er det lykkeglimt, eller terrorglimt, av kortere eller lengre varighet, oppleves som en intens følelse av å eksistere, være til, som står i kontrast til mye av den daglige flyten av "her og nå". Det er mer et eksistensielt øyeblikk, på godt og vondt, i situasjoner hvor kontrasten mellom det å være til eller muligvis ikke, om det gjelder meg eller noen jeg er glad i, blir svært tydelig for meg. Hvor takknemligheten for det jeg får oppleve og ydmykheten som følger med, er en sterk følelse, like så sterk som sorgen eller sinnet minner meg på hvor skjørt og sårbart nuet er..fordi noe som betyr mye trues eller forsvinner brått og vekker meg på en fundamental måte.

 

Så, tenk på det, hvis du har hengt med til nå. Siden her og nå ikke varer i all evighet og ingen vet når tiden slutter for den enkelte..grip nuet for alvor! Mange av oss lever, globalt sett, i stor luksus, selv om vi opplever utfordringer utfra de forventningene vi har til hvordan vi bør ha det..Hvis du fikk vite i kveld at du skulle kjøre ut imorgen med bilen din og ikke overleve, hvordan ville du brukt de siste timene i ditt liv tror du? Med å se på tv, som du sannsynligvis gjør så og si hver kveld?? Eller ville du gjort noe helt annet? Hvis svaret er ja, spør jeg igjen, hvorfor gjør du ikke de tingene du tenker på da (innen realistiske rammer), hver kveld? I og med det bare er dagen i dag og denne stund du er i som egentlig finnes...du vet ingenting om neste minutt heller..


12 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.