Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

Fant ikke bildet

GameCommunity

Klubbeier: RuneNorse

"the nerd herd!" et sted ... 

ingen beskrivelse

Rødhåret

Klubbeier: Story

For de som har og de som ... 

Melodiene av minnene under senga

Melodiene av minnene under senga

 

Noen ganger tenker jeg. Noen ganger for mye. Men da må det skrives, så man i det minste får gjort noe fornuftig med tankene. :) 

ingen beskrivelse Hais1 tiår siden

Minnene flyter omkring. Noen har jeg alt lagt fint opp på hyllene. I skuffene. Det er et hav av rot igjen å rydde opp. De roper om å bli ryddet opp. Børstet støv av. Noen vil jeg kaste, men får meg ikke til det. De er limt fast til gulvet. Fordi jeg ikke har turt å ta i dem på årtider. Jeg blir kvalm av dem.


Jeg vet jeg må enten fjerne dem eller rydde dem bort. Det hjelper ikke å overse. Kaste dem under sengen. De gir fra seg en dunst. En ond tone. En høylytt ond tone. Under sengen. Fra det ene hjørnet. Fra det andre hjørnet. De ligger der og gjør seg synelige. Men jeg vil ikke se. Jeg nekter.


Men ikke alle gir fra seg onde melodier. Jeg har ryddet de lystige minnene med de lystige tonene opp på hyllen over sengen min. De som får meg til å sove godt ligger under puten. Minner om da vi var små. Da verden ga faen, men vi visste det ikke. Da det eneste vi brydde oss om var gjemsel, fange rømte kaniner og danse mot våren. Dette er pianoet. Dette er fløyten fra Zelda. Dette er kule beats av Run DMC og det er de rolige svingene i "Det vakraste jag vet".


Men til stadighet er levenet fra de dårlige minnene de høyest. Det kan ikke kalles melodier. Bare forvrengte toner av fortid. Det er forvrengte minner, forvrengte tanker. Jeg har gjort dem sånn. Men jeg var sinnsyk i gjerningsøyeblikket.


Det er tider jeg glemmer de onde tonene. De er overdøvd av lykke. Falsk lykke, men lykke. Men det varer sjelden lenge. Så glemmer jeg de gode minnene totalt. Det skjer oftere og oftere. Jeg husker dem ikke. Jeg ser dem ikke, selv om de er på hyllen rett foran meg. De er lagt på puten min så jeg skal huske dem hver natt. Men jeg er for trøtt av bråket fra fortiden, så jeg skyver dem ned på gulvet.


De blir spist opp av kalde gufs fra under sengen. De blir spist opp av nattens monster fra det ene hjørnet. Knust av de høye, onde tonene fra det andre hjørnet. Jeg er som en såret andunge. Ligger i dammens strand og piper etter hjelp. Hvorfor kommer ingen?


Jeg hører da jeg roper om hjelp. Eller gjør jeg det? Jeg tenker det i alle fall. Jeg hører meg tenke. Kan ingen høre mine tanker?


14 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.