Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

Fant ikke bildet

Lese-og-skrivest...

Klubbeier: Jan

En klubb for oss som like... 

Fant ikke bildet

Lofoten

Klubbeier: Magnetic

Lofoten vill & vakker 

Jeg skulle virkelig ønske du fant din fred

Jeg skulle virkelig ønske du fant din fred

 

Jeg så deg igjen i går, men jeg vet ikke om du er der... Eller om det er hodet mitt som fremkaller deg. 

ingen beskrivelse Hais1 tiår siden

Du lusker i sinnet. Du går forbi hjertet på vei opp til de mange kanalene i hjernen, og du går ikke med fluffy ulltøfler. Du går med stive støvletter med høye, spisse hæler som er på grensen av å gå igjennom blodåren. Du stamper, løper, hardt og brutalt. Her skal det ikke hviskes, det skal hyles. Her skal det ikke være diplomatisk, her er det full krig, no survivors.


Hver gang øynene lukkes. Et høyt krasj. En bil kjører inn i en annen. Jeg er i bilen. Jeg ser han komme, men kan ikke annet enn å la han drepe deg. Jeg ser deg, dine øyne rette deg mot mine. Du er ikke lenger. Men jeg vil ikke gi opp. Du får ikke lov. Men det er ikke opptil meg lenger. Himmelen sendte en engel til låns.Og lånetiden gikk ut.


Jeg kan merke du er der. Ikke hele tiden. Men noen ganger. Noen ganger er du kun en skygge, ikke det en gang. Jeg vet du er der, men jeg ser deg ikke, hører deg ikke. Men jeg føler deg som om du stod med din kropp inntil min.


Andre ganger ser jeg deg. Enten i rommet. Stirrende på meg.Uten et ord blir sagt mellom oss. Hvilke ord skulle det liksom være? At jeg er lei for det? Det er alt sagt. At jeg elsker deg? Det vet du da! At jeg må gå videre? Jeg tørr ikke, men  jeg vet jeg må.


Er det det du vil jeg skal? Er det derfor du ennå er her? Jeg ser ikke frykt i dine øyne. Jeg ser bare tristhet. Livet er borte. Mørke perler i ansiktet som sier meg noe, men jeg klarer ikke å høre. Er det hodet mitt som tuller med meg, eller er du virkelig der?


Du var der igjen i går. Men ikke i rommet. Ute i kulden, under treet, hvor skyggene ble knust av gule lykter. Du var der, og så opp på meg. På oss. Det eneste jeg klarer å tenke er takk. Ikke deg, men henne. Takk for at hun er der, for at hun er glad i meg. At hun får deg på avstand. I det minste litt.


Ikke misforstå, jeg vil ikke drepe deg, fjerne deg fra hjerte og sinn. Men jeg vil leve livet mitt som jeg burde. Jeg vil leve det sammen med noen. Jeg vil elske igjen. Jeg følte blikket ditt stakk i meg.


Skulle bare ønske du fant din fred.


Skulle bare ønske du lot meg være i fred.


Skulle bare ønske jeg kunne la meg selv være i fred.


Er det hodet...eller er du virkelig der?


14 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.