
Ekte/uekte?
Stygge ord egentlig. Hva og hvem er et ekte menneske? Nettet er en yndlingsarena for skuffelser, juks og bedrag. Men også ektefølt åpenhet og oppriktghet.
yara,
1 tiår siden
Og midt imellom, er det kjempemasse.
Vi kan velge og vrake. Ikke bare hos andre. Også i oss selv.
Hvilken bit av alle delene i puslespillet som utgjør helheten, skal man dele ut?
De mest spennende? De firkanta?
De enkle hjørnebriikkene?
Det er så vanskelig. Å treffe noen. Via ord. Masse skal stemme. Dagsformen, profilbildet? Profilen, hvem har skrevet i gjesteboken? Hvor mange, og hvilken type venner har den profilen som tar kontakt med deg?
Er det sant det som står der?
Er det skryt?
Er alt uekte?
Og hvor sant er det du skriver? Gir du av deg selv?
Har du glemt å fortelle du egentlig drikker for mye? At livet ditt er i ferd med å rakne? At du innerst inne er veldig ensom og føler deg forlatt?
Eller, er populariteten din basert på et spill, hvor ingen egentlig kjenner dine innerste tanker?
Tvinger du deg selv inn i et konservativt liv, fordi det er forventet, mens bohemen eller transen i deg verker etter å komme ut?
Er du egentlig klar for SM?
Kunne du aller helst tenke deg sex med flere, foran et kamera?
Hva, vil du fortelle meg? Og når?
Hvor tett skal vi danse, før vi møtes? Så tett, at du hvisker hemmelighetene dine i øret mitt?
Våger du?
Hva om jeg avviser deg? Hva om du vil ha meg?
Våger du da? Og om ikke, når?
Etter en måned? Eller tre?
Jeg tror vi alle skal være klar over at det er mange sorter jegere ute.
Blandt kvinner og menn, og de som er midt i mellom.
Magefølelsen er en god ting.
Likevel kan man innimellom gjøre noe merkelig.Og mulig er det sundt. Å hoppe litt. Gjøre noe annet? Vurdere annerledes?
Jeg gjorde det.
Jeg gav ut telefonnr. mitt. Til en fremmed. Aldri skjedd før. Vips.
Og jeg lo, og lo.
Jeg ville, på en vanlig dag, sannsynligvis aldri svart mannen. Profilen var ikke appellerende i grunn
Ikke for hva jeg innerst inne ønsker meg.
Men jeg gjorde noe annet i dag.
Og om det uansett ikke skjer noe mer, fikk jeg en god og hjertlig latter
Jeg tror jeg skal bli dristigere. Det er ikke juveler alt som glitrer.....
Det finnes edlere stener, mørke, dunkle...bortgjemte....like verdifulle, eller mer, enn de som skinner og gnistrer. Men ja, de er tiltrekkende. De som soler seg i selvtillitens glans.
Bare de våger å være...ekte?