Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

SexyLiving

Klubbeier: Mayken

Sexyliving for oss som ve... 

ingen beskrivelse

Sexories

Klubbeier: Jennie89

Dette er gruppen for deg ... 

Who am I to judge the life you live?

Who am I to judge the life you live?

 

Who are you to judge the life I live? I know I'm not perfect -and I don't live to be- but before you start pointing fingers make sure you hands are clean! 

Signatur bilde Moonstruck8 år siden

Who are you to judge the life I live? I know I'm not perfect -and I don't live to be- but before you start pointing fingers make sure you hands are clean!

Denne ishouten traff meg rett i hjertet, mens jeg satt og funderte på hvordan jeg skulle starte dette innlegget. Jeg peker ikke, jeg dømmer ikke, men jeg er utrolig lei meg for at jeg ikke var i stand til å stoppe noe jeg visste kom til å skje.

Forhistorien er som følger: Jeg mistet en kompis i helga. Den andre på ett år. Begge tok sitt eget liv. Begge levde for den påfølgende helga og tredagers helgefyll. Begge var over 35 år, og sto dønn fast i fjortislivet med helgefyll hver eneste helg, der det eneste som tilsynelatende betydde noe var å sitte med en dram i hånda fredag ettermiddag. 
De klarte ikke å rive seg løs fra 20-årene og innse at nå måtte livet ta en annen vending. Og da de innså det, valgte de å avslutte alt.  
Begge var godt likt blant alle. Ingen kunne si et vondt ord om dem. Og heller ikke til dem, og det er vel det som er dilemmaet mitt. 
En venninne og jeg bor begge sørpå, mens vennegjengen rundt de to som nå er døde bor nordpå. Vi har sittet og sett på facebook de siste ukene at noe var galt i livet til han som døde sist. Men vi sitter for langt unna til å se hva som er fakta, og vi er definitivt for langt unna til å ta tak i det.
Vi kommer fra en veldig liten by, knapt over 2000 innbyggere, og samfunnet er veldig gjennomsiktig, og vi spør oss selv: Er det samfunnet så redd for konflikter at de har blitt for redd til å si fra selv til sine egne venner at de må endre sin livsvei før det går alt for galt? Noen burde sagt fra til begge to for 10 år siden. Men ingen har gjort det etter det jeg vet. 
Begge to har hatt godt humør, og fleipet bort alt alvor så lenge jeg har kjent de. Livet var en lek, men så innhentet realiteten dem, og da var det ikke så lett å fleipe bort ting lengre. Det ble for tungt å endre den kursen de la ut på for 20 år siden. Det var lettere å gå ned med skipet i stormen.... 
Vi må si fra til de du er glad i om de har en livsstil som ikke gjør noe bra for dem, men som på sikt (kort eller lang) vil skade dem. Om vi ikke sier fra, kan det ende ganske fatalt. Om vi ikke bryr oss og bare trekker på skuldrene, hvorfor skal de selv bry seg? 

Sist avdøde var nyforelsket, har en datter og var godt likt blant folk. Men INGEN tok tak i han og pekte finger til han og sa "hør her, det er på tide å bli ferdig med fjortisfyll når du har passert 35. På tide å ta tak i livet ditt og ta hånd om både deg selv og de rundt deg." Lørdag var han ikke mer, og fulgte sin kompis dit han dro for ett år siden. Begge levde det samme livet, og havnet der fordi ingen turte si til dem at de fortjente så mye mer enn det de tillot seg å få. 
Det verste er vel at da kompisen min døde for ett år siden, sa jeg til vår felles venninne at han som døde i helga kom til å bli neste mann. Jeg visste det, men jeg kunne ikke forhindre det som skjedde. Mange andre, som bor der han bor burde ha sett det jeg så. De er veldig mye nærmere han både psykisk og fysisk. 
Er det en forsvarsmekanisme for ikke å lage "bråk" i små samfunn? Har sladder blitt viktigere enn de gode samtalene der man viser at man bryr seg?
 
Hvorfor er vi så redde for å si fra, selv til våre beste venner?
Det skremmer meg at jeg fikk rett i mine antagelser om hvem som var nestemann... Jeg er ikke skyldfri i at han døde, jeg så hva som var i ferd med å skje, men hvordan griper man tak i det? Hvordan får man en som ikke vil innse realiteter til å endre livsstil, slik at vi kan bli gamle sammen med våre venner vi har hatt siden ungdomsstiden?

 

20 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.