Kvinnelige rollemodeller

Jeg har flere ganger observert at vi kvinner savner sterke kvinnelige rollemodeller. Selv observerte jeg for ett par uker siden, at som barn så har vi egentlig det. Om vi klarer å se bak glitteret, kjolene og sminken, så vil man finne en rekke sterke kvinner blant noe så naivt som disneyprinsessene.

Som tante til ei lita jente, som er mer prinsesse enn det jeg var og noen gang visste at det var mulig å bli, har jeg sett igjennom noen av prinsessene. WOW sier jeg bare.

Hvis vi trekker frem ariel, født inn i pomp, prakt og høye forventninger. Hun er sannsynligvis mer rampete enn våre barn. Sniker seg unna, gjør stort sett alt hun ikke får lov til. Trosser sin far, forelsker seg i ett menneske. Står på sitt, og gjør som hjertet hennes begjærer. Er dette en svak kvinne?

Hva med Pochahontas? som gjør akkurat det samme. Hun forelsker seg i fienden, de menneskene som truer hennes folks eksistens. Hvis ikke det er tøft gjort, så vet ikke jeg.

Til slutt, hva med mulan? Som kler seg ut som en soldat for å redde sin far (?) og sitt land. Hun også trosser alle landets tradisjoner, og forelsker seg i sin herfører.

Det disse tre kvinnelige karakterene har til felles er mye. De er tøffe nok til å gjøre det dem tror på, følge sine hjerter og endre måten ting blir gjort på og ikke minst vist at å ha ulike synspunkter ikke nødvendigvis er noe negativt.  Riktignok så er dette kun synlig om vi klarer å se forbi alt det som er ment som blikkfang. Glitter, glamour og overdådighet er kun ett skalkeskjul, om man setter dette i rett lys for våre prinsesseglade barn, så tror jeg de får ett litt annet syn på det hele.

Jeg tror at vi overalt i filmverdenen vil finne sterke kvinnelige rollemodeller, om vi bare klarer å se dyper enn hva vi oppdager ved første øyekast. Kanskje spesielt i barnas verden, der fokuset er kjærlighet og prinsesser.

Etter litt refleksjon så er vel kanskje "chick-flicken" " the holiday" en slik film. En supersterk kvinne som lærer å bli mer feminin, tørre å være litt sårbar krysser veien med en supersårbar kvinne som lærer å stole mer på seg selv, og klare seg selv på en bedre måte.

Jaaadaaa, tenker du, men hva med alt klisset og kjærligheten? Jeg tror ikke det finnes så mye igjen i livet om man ikke kan ha glede, kjærlighet, vennskap og slike ting i livet. Skal man ha disse, følger det også med deres motstykker sorg, hjertesorg og mennesker man godt kunne vært foruten. Jeg tror kanskje det at skal det bli en god film må den inneholde kliss, evt masse vold. Det skal mye til for å få en god film uten disse elementene. 

Våg å se bak masken, se hva du faktisk kan finne bak alt det ytre. Så finner du mer enn du tror.

Sterke kvinnelige rollemodeller finnes overalt!