Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

Fant ikke bildet

Naturen

Klubbeier: Davida

Den fasinerende naturen. 

Fant ikke bildet

GameCommunity

Klubbeier: RuneNorse

"the nerd herd!" et sted ... 

En flyvertinnes bekjennelser

En flyvertinnes bekjennelser

 

Dette var ett av mine mange "stopp" til Dubai og Thailand denne sommeren. En koffert var pakket, og en koffert var tom. Skulle til shoppingmekka Dubai må vite : 

ingen beskrivelse saltkråkan1 tiår siden

Dette var ett av mine mange "stopp" til Dubai og Thailand denne sommeren. En koffert var pakket, og en koffert var tom. Skulle til shoppingmekka Dubai må vite :0)


Vi skulle ha fem dager fri i Dubai før vi skulle fly svenske passasjerer til Bali, og så videre til Thailand. Fem dager fri!! I Dubai! What to do, what to do!


Vel, skal ikke gå inn på alle historier som utspinner seg med et crew på 15 som bor på 5-stjerners hotell og som har FRI, men en historie skal jeg dele.


Vi skulle på ørkensafari. Jaja, tenkte vi, dette er jo en skikkelig turistfelle, men morro så det jo ut til å være. Det ble reklamert med rally i sanddynenen, og det ville vi ikke gå glipp av. Skjønt; rally og rally...vi smilte litt og tenkte at dette å kjøre litt på sanden ville jo være morro.


Men mamma mia og himmelens makter!! Guiden vår var jo spinn vill!!  Han kjørte som om livet var det siste han ville beholde. Greit nok, men jeg vil leve!!  Vi hoppet flere meter, stupte ned sanddyner så hele jeepen var dekket av sand. Ikke den villeste berg og dalbane er i nærheten av å gi den samme skrekkfølelsen som vi i den bilen hadde. Men hvilket adrenalinkick..da vi omsider hadde fått gravet frem bilen igjen!


Vel, vi fire som satt klistret i taket på denne jeepen, fikk en veldig god tone med guiden etter hvert. Han ville ta oss med på tur i morgen gjennom alle emiratstatene. Herlig!! Det ville vi.


Grytidlig neste morgen sto vi klare. Vi fikk en fin dag med mye spennende inntrykk. Da vi sto ved foten av fjellene som leder inn i Oman, spurte han om vi ville inn i landet! Klart vi ville!! Men..er det ikke visumplikt? "I fix"

Vi burde selvfølgelig ikke ha gjort det, i det minste burde vi ha varslet kapteinen om hva vi var i ferd med å gjøre. Men det er slik man tenker på i ettertid.


Etter å ha skjult homsene under ett teppe i grensevakten, og bestukket geværmannen, kjørte vi på  "veier" som endrer seg ved hvert regnskyll,som kom sånn ca en gang i året,  over fjell...og fjell og ser bare fjell...i flere timer. Var dette så lurt da? Plutselig stopper han, og sier at her bor det noen , så vi må stoppe. Når det er slik at du bor i en fjellhylle, to timer med bil fra nærmeste nabo, så kan det være du trenger noe. Å se noen  mennesker om ikke annet. Vi ble buden på varm geitemelk som vi drakk av geitepung. Vel drakk ogg drakk fru blom...


Vi takket for oss på riktig vis, hadde lært dette av guiden, og kjørte videre.


Etter ytterligere to timer..ser vi en bitteliten hvit skikkelse i veikanten med skreppe over skulderen. Guiden sier igjen at vi må stoppe å ta denne mannen med. JA, sier vi, og stopper.

Og tenker hvor i all verden bor han? Hvor lenge har han gått? I sine joggesko som bare satt sammen midt under foten, resten var slitt av.


Denne dagen hadde jeg tatt på meg tekkelige klær. Hvit langermet V-genser, og hvitt langt skjørt. Varmt i 45 varmegrader,det kan jeg skrive under på, men vi var jo i ett muslimsk land.


Vel. Jeg sitter foran, og går ut av bilen for å gjøre plass til denne bittelille mannen. Som hadde gått i to uker, og som hadde hatt en uke igen å gå dersom vi ikke hadde tatt han med. Han skulle ha nye sko. Om jeg tar i så var han kanskje rundt 150, og med mine 180 så skjønte jeg i grunn hvorfor han stirret slik på meg.Men...det får da være måte på stirring!! Jeg satt meg i midten bak, og han snudde seg mot oss i baksetet og regelrett nistirret på meg hele tiden. Mine to gode kompiser, homsene, ble litt skremt men også lattermilde. Dette var da komisk! Jeg smilte så godt jeg kunne mot han, og nikket og gjorde meg så imøtekommende jeg kunne. Men han endret ikke ansiktsuttrykk en eneste gang. Han smilte ikke tilbake heller.


Etter en lang tid spurte en av homsene guiden hvorfor han stirret slik på meg.  Guiden snakker litt med den gamle mannen,som var 92 år, før han bryter ut i krampelatter. han ler sånn at han må stoppe bilen!! Hva er dette? Han forteller oss at dette er aller første gang den gamle har sett ett hvitt menneske. Han har aldri sett lyst hår, og blå øyne.

OK, det var spesielt å møte ett menneske som aldri har sett eller møtt ett blondt menneske. Men han slutter ikke å le!

Og han nekter å fortelle hvorfor. Av respekt for meg sier han. Homsene fnyser, og sier at Saltkråkan ikke er så nøye på slikt allikevel. Og de presser han til å fortelle.


Det viser seg at denne lille Omanske mannen trodde jeg var MANN!! Og hadde spurt guiden; "what kind of man is this??"

Ikke haddde vel jeg tenkt på at det kun er menn som går i hvitt i disse landene. Kvinnene går i sort må vite.


Homsene lå på gulvet i krampelatter, før han ene utbryter;" og her sitter saltkråkan liksom, og nikker og smiler så pent hun kan med lange øyevipper, lebestift og pupper herfra til himmelen!! Stakkars mann, du har jo rocket hele verdensbildet til denne mannen!! "


Vel, det ble en hysterisk morsom tur, og vi kom oss trygt tilbake utpå natten. Like før de andre rakk å etterlyse oss.






22 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.